Ny bok utforsker universets "hellige" sammenhenger

Prest, musiker og forfatter Gregers Lundh har utgitt boken "Hellig Univers – den forunderlige fortellingen om deg", en 450-siders utforskning av hvordan kristen teologi samspiller med filosofi og naturvitenskap. Boken tar for seg sentrale spørsmål rundt universets opprinnelse, dets tilsynelatende fininnstilte egenskaper, og muligheten for liv.

Allerede på side 16 og 17 introduseres leseren for teorien om Big Bang og Georges Lemaître, den belgiske presten, matematikeren og astrofysikeren som regnes som "Big Bang-teoriens far". Lemaître (1894–1966) brukte Albert Einsteins relativitetsteori til å utvikle universmodeller som ble ansett som mer realistiske enn tidligere modeller. Lundh siterer Lemaître på at han var den første til å forstå sammenhengen mellom universets ekspansjon og dets begynnelse. For Lemaître, en dedikert katolikk, var det ingen motsetning mellom forskning og religion, et syn han delte med sin berømte kollega, fysikeren Albert Einstein (1879–1955). Einstein uttalte at "Vitenskap uten religion er lam. Religion uten vitenskap er blind", noe Lundh understreker som en provoserende påstand.

Bokens innledning antyder at universets observerbare strukturer og mønstre korresponderer med menneskets egen tankegang. Lundh ser på dette som en dyp sammenheng som fortjener oppmerksomhet, og mener at stjernene om natten forteller ikke bare om galaksenes historie, men også om vår egen "forunderlige fortelling".

Universets fininnstilling og livets avhengighet av karbon

Et sentralt tema i boken er kritikken av ideen om at universets eksistens, livets opprinnelse og menneskets bevissthet er et resultat av "blind tilfeldighet". Lundh argumenterer for at det kreves en ekstremt presis sammensetning av faktorer for at liv slik vi kjenner det skal kunne oppstå. Selv multivers-hypoteser, som postulerer et uendelig antall universer, kan ifølge Lundh ikke forklare denne observerte fininnstillingen.

Konseptet om universets fininnstilling (fine tuning) belyses med eksempler fra Stephen Hawking. Ifølge Hawking, hvis universets tetthet bare hadde vært en billiontedel større et sekund etter Big Bang, ville universet kollapset etter bare ti år. En billiontedel mindre tetthet ville resultert i et nesten tomt univers. Videre forklarer Hawking at forholdet mellom massene til elementærpartiklene – protoner, nøytroner og elektroner – må være spesifikt for at stjerner skal dannes. Disse stjernene er nødvendige for å skape tyngre grunnstoffer som karbon, nitrogen og oksygen, som igjen er forutsetninger for kjemi og biologi. Hawking konkluderte med at universets parametere ikke virker tilfeldige, men snarere "må ha blitt valgt eller utskilt med den største aktsomhet".

Karbon, grunnstoff nummer 6, fremheves som essensielt for liv. Det danner ryggraden i alle organiske stoffer, inkludert proteiner, fett og karbohydrater. Lundh beskriver dannelsen av karbon i stjerner gjennom den såkalte trippel-alfa-prosessen som et "mirakel". Denne prosessen krever en temperatur på minst 100 millioner grader, der to heliumkjerner smelter sammen til beryllium-8, som deretter må fusjonere med en tredje heliumkjerne for å danne karbon-12. Mellomleddet, beryllium-8, er ekstremt ustabilt og har en levetid på kun rundt 0,0000000000000001 sekund. Lundh påpeker at "Uten dette spranget i ytterkanten av marginenes marginer – ville universet vært uten karbon, og dermed uten liv." Han bemerker at karbon ser ut til å være det eneste grunnstoffet som kan danne de komplekse molekylene som kreves for liv.

Boken berører også det antropiske prinsipp og teleologi, studiet av formål. Lundh argumenterer for at universet virker designet med et formål – å muliggjøre liv. I kontrast setter han dette opp mot et kontingent verdensbilde, der universet og naturlovene anses som resultatet av tilfeldige forhold. Astro- og kvantefysikeren Freeman Dyson (1923–2020) siteres på at "Jo mer jeg undersøker universet og detaljer i den universelle arkitekturen, jo mer finner jeg tegn på at universet – på ett eller annet vis – må ha visst om at vi kom." Lundh ser dette som en indikasjon på at universet bærer preg av å være skapt med et formål, snarere enn å være et resultat av rene tilfeldigheter.