Overvekt kan redusere risikoen for ALS, tyder ny studie

Overvekt kan paradoksalt nok være forbundet med en redusert risiko for å utvikle den alvorlige nevrologiske sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS), ifølge en omfattende norsk studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Neurology. Forskerne fant at deltakere med høyere kroppsmasseindeks (BMI) hadde lavere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ALS. Ola Nakken, overlege ved nevrologisk avdeling på Ahus og en av studiens forfattere, uttalte til Dagbladet at dette mønsteret var synlig allerede i ung voksen alder. "Det samme gjaldt hvis de la på seg: Vektøkning så ut til å virke beskyttende mot ALS," la han til.

Det er imidlertid viktig å understreke at studien er av en observasjonell natur, noe som betyr at en direkte årsakssammenheng ikke kan fastslås med sikkerhet. "Det kan være andre ting som er fellesfaktorer for kropp og ALS-risiko uten at det er vekten i seg selv som er utslagsgivende," forklarte Nakken. Han advarte sterkt mot å konkludere at man kan "spise seg vekk fra ALS-risikoen", da dette kan føre til andre helseproblemer, spesielt innen hjerte- og karsykdommer.

Resultatene fra den norske studien støttes av funn fra en svensk undersøkelse fra Karolinska institutet. Denne studien antyder at personer som rammes av ALS ofte er veltrente individer med et aktivt liv. Caroline Ingre, som leder en forskningsgruppe på ALS ved Karolinska institutet, bemerket overfor Aftonbladet at risikofaktorer for ALS kan inkludere høy fettforbrenning og en slank kroppsbygning. "Det kan høres merkelig ut, men man ser at beskyttende faktorer er overforbruk av alkohol og også overvekt," uttalte hun.

Energi til nervecellene

En teori som fremmes for å forklare disse funnene, er at nerveceller kan trenge økt energi for å opprettholde sine lange nervefibre som strekker seg ut til musklene. "Energi finnes jo både i fett og alkohol. Har du da mer å ta av, kan du forsyne nervecellene. Hvis man derimot går mye ned i vekt, er det svært negativt for sykdomsutviklingen," forklarte Ingre.

ALS, eller amyotrofisk lateral sklerose, er en progressiv nevrodegenerativ sykdom som angriper motoriske nerveceller i hjernen og ryggmargen. Dette fører til gradvis muskelsvekkelse og lammelser. Symptomer kan inkludere nedsatt styrke i lemmer, problemer med tale og svelging. Gjennomsnittlig forventet levealder etter diagnose er vanligvis to til tre år, selv om det finnes medikamenter som kan bidra til å bremse sykdomsforløpet. Per 2026 finnes det ingen kur mot ALS.

Overlege Nakken spekulerte videre rundt mulige årsaker og trakk frem kroppens forbrenning som en sentral faktor. Han observerte at ALS-pasienter ofte har en akselerert metabolisme, noe som kan bidra til en tynnere kroppsbygning og potensielt en økt risiko for sykdommen. "Høy metabolisme gjør at folk ofte blir tynne. Og her kan det altså være en høyere risiko for å utvikle ALS," sa han.

Til tross for de interessante funnene, understreket Nakken at den generelle risikoen for ALS i befolkningen er lav. "På populasjonsnivå, har vi mye høyere risiko for hjerte- og karsykdom ved høy vekt," påpekte han. Han mente at studieresultatene ikke nødvendigvis burde endre enkeltpersoners livsstilsvalg, da det fortsatt er viktig å opprettholde en sunn og aktiv livsstil. For forskersamfunnet representerer imidlertid disse observasjonene verdifulle bidrag til forståelsen av sykdommen. "Det er solide funn. Vi så det over hele skalaen: Jo lavere vekt, jo høyere risiko og omvendt," beskrev han.

Tidligere forskning har utforsket sammenhenger mellom ALS og faktorer som tungmetaller, men uten å finne klare årsakssammenhenger. De eneste definitivt fastslåtte risikofaktorene for ALS per 2026 er ifølge Nakken høy alder, mannlig kjønn og en familiehistorie med sykdommen. Forskningen fortsetter derfor med å søke etter nye faktorer som kan forklare risikoen for ALS. "Og så er det jo fint at det endelig er noe som er bra hvis man har noen ekstra kilo," la han til.