Nytt verktøy kartlegger utmattelse etter hjerneskade
En ny studie viser at aktivitetsmålere kombinert med daglig logging kan gi bedre innsikt i og mestring av utmattelse etter hjerneskade hos unge. Verktøyet hjelper pasienter å forstå egne grenser.
Unge mennesker som lider av utmattelse etter ervervet hjerneskade har nå fått et nytt verktøy for å bedre forstå og håndtere sin tilstand. En fersk studie fra Sintef, Sunnaasstiftelsen og Personskadeforbundet LTN, publisert i 2026, antyder at bruk av aktivitetsmålere sammen med enkel logging av dagens form kan gi verdifull innsikt i hvor mye aktivitet som er mulig før utmattelsen blir overveldende.
Vedvarende utmattelse, ofte referert til som hjernetretthet, er en av de mest utbredte senfølgene etter ervervet hjerneskade. Studier indikerer at mellom 50 og 70 prosent av barn og unge voksne opplever klinisk signifikant fatigue, som for mange varer i flere år. Til tross for dette er det et påfallende tynt kunnskapsgrunnlag for behandling. En konklusjon fra 2025 blant klinikere på feltet pekte på mangelen på evidensbaserte retningslinjer for håndtering av slik utmattelse hos barn og unge.
Studien, som ikke jakter på en ny kur, anbefaler kombinasjonen av aktivitetsmåling og selvrapportering av fatigue som et verktøy for selvmestring. Dette kan sammenlignes med hvordan pasienter med diabetes bruker blodsukkerlogg, eller de som gjennomgår hjerterehabilitering benytter treningsdagbok. Målet er å gi pasientene et mer konkret grunnlag for å styre hverdagen sin.
Individuelle mønstre og selvinnsikt
Utmattelsen etter hjerneskade påvirker ikke bare fysisk helse, men også kognitive og emosjonelle funksjoner, og begrenser dermed skolegang, arbeidsdeltakelse og generell livskvalitet. Inntil nå har det vært få praktiske verktøy tilgjengelig for økt egenmestring. De eksisterende anbefalingene, som aktivitetsregulering, gradert trening og psykoedukasjon, er ofte generelle.
Forskningsprosjektet, som involverte 39 barn og unge voksne i alderen 8 til 40 år med ervervet hjerneskade, fulgte deltakerne over tre måneder. De registrerte daglig aktivitet via en aktivitetsklokke og rapporterte eget fatigue-nivå. Forskerne observerte en samvariasjon mellom dager med mer fysisk aktivitet og lavere nivåer av fysisk og emosjonell utmattelse. Det er imidlertid viktig å merke seg at årsakssammenhengen forblir uklar; det er like sannsynlig at økt aktivitet demper utmattelse, som at lavere utmattelse muliggjør mer aktivitet.
En av de mest oppløftende funnene er at studien ikke avdekket noen signifikant sammenheng mellom høyere aktivitet og økt fatigue dagen etter eller to dager etter. Dette kan bidra til å redusere angsten mange pasienter føler for å være for aktive, av frykt for å forverre symptomene. Funnene tyder på at det finnes stabile, individuelle mønstre i samspillet mellom aktivitet og fatigue, og at disse mønstrene er kartleggbare. Dette er et viktig skritt, da utmattelse etter hjerneskade manifesterer seg ulikt fra person til person.
En nylig publisert studie fra 2024 bekrefter nytten av denne tilnærmingen. Den undersøkte kombinasjonen av aktivitetsmålere og daglig selvregistrering hos pasienter med ervervet hjerneskade. Deltakerne rapporterte å ha oppdaget nye, mulige sammenhenger de tidligere ikke var klar over, og de gjorde konkrete atferdsendringer. Terapeuter som benyttet dataene fant dem nyttige for å individualisere behandlingen. Behandling basert på slike personlige data kan være mer effektiv.
Mange pasienter bruker allerede aktivitetsmålere, men mangelen ligger i å integrere disse dataene i rutinemessig oppfølging. Kombinasjonen av aktivitetsmåler og strukturert egenregistrering bør bli en del av standard oppfølging for personer med hjerneskaderelatert utmattelse. Det gir pasienten et personlig kart over faktorer som påvirker deres fatigue, og gjør generelle råd om aktivitetsjustering til noe konkret og håndterbart. Ved å se tilbake på disse kartene kan individet bedre forstå egne grenser for fysisk aktivitet.
For en 17-åring som «Marte», som ofte sitter hjemme etter skoletid på grunn av utmattelse, er ikke generelle råd løsningen. Hun trenger hjelp til å forstå sitt unike mønster av utmattelse. Denne kunnskapen kan gis ved å ta i bruk det verktøyet studien tilbyr. Prosjektet, kalt Rett Balanse, er et samarbeid mellom Sunnaasstiftelsen og Personskadeforbundet LTN, med støtte fra Stiftelsen Dam.