Neseantistoffer gir bedre influensabeskyttelse, viser ny svensk studie

Svenske forskere har identifisert en potensiell ny vei til bedre beskyttelse mot influensa, ved å fokusere på antistoffer i neseslimhinnen. En studie, publisert i forbindelse med influensasesongen 2023–2024, fulgte 926 ansatte ved Danderyds Sjukhus, hvor de ble regelmessig testet for influensa. Funnene, som stammer fra et samarbeid mellom Karolinska institutet, Danderyds sjukehus, Uppsala universitet og SciLifeLab, indikerer at høye nivåer av influensaspesifikke IgA-antistoffer i nesen er knyttet til en lavere risiko for å pådra seg influensa A (H1N1).

Resultatene, som ble delt via en pressemelding fra Karolinska institutet, sto i kontrast til funn angående IgG-antistoffer i blodet. Disse viste ingen tilsvarende sammenheng med redusert smitterisiko. Antistoffer er proteiner produsert av kroppens immunsystem for å bekjempe infeksjoner. De finnes i ulike klasser, inkludert IgM, IgG, IgA, IgD og IgE, hver med spesifikke funksjoner. Mens IgG-antistoffer er sentrale i vaksinesvar og for å bekjempe de fleste infeksjoner, og dominerer i blodet, spiller IgA en kritisk rolle i slimhinnens immunforsvar, spesielt i luftveiene.

Utfordringer med dagens influensavaksiner

Dagens influensavaksiner, som typisk administreres som en injeksjon i armen, har vist seg å være effektive for å forhindre alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. De gir imidlertid mindre robust beskyttelse mot selve smitten. Studiens funn antyder at effektiv beskyttelse mot infeksjon kan kreve betydelige nivåer av antistoffer der viruset først trenger inn i kroppen – nemlig i luftveiene, inkludert nesen. Forskerne observerte også at en naturlig influensainfeksjon førte til en økning i nivåene av IgA-antistoffer i luftveiene. Denne effekten ble ikke sett etter vaksinasjon med den tradisjonelle, injiserte influensavaksinen.

Charlotte Thålin, professor ved Karolinska institutet og en av studiens ledende forskere, understreker viktigheten av disse funnene. "Dagens influensavaksiner gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse. Men resultatene våre viser samtidig at beskyttelse mot selve infeksjonen trolig krever høye nivåer av beskyttende antistoffer i luftveiene. Det får man ikke av dagens vaksiner," uttalte Thålin. Hun påpeker at disse resultatene peker mot et behov for å utvikle nye strategier. Mulige løsninger kan inkludere utvikling av vaksiner eller antistoffer som administreres direkte til neseslimhinnen, for å etterligne den beskyttelsen som oppnås ved naturlig infeksjon.

Utviklingen av nye influensavaksine-strategier er et kontinuerlig arbeid globalt. Mens dagens vaksiner reduserer risikoen for alvorlige komplikasjoner, kan en tilnærming som styrker det lokale immunforsvaret i luftveiene bidra til å redusere smittespredningen ytterligere. Forskningen fra Karolinska institutet gir et lovende glimt inn i fremtiden for influensaprevensjon, med et potensial for mer målrettede og effektive metoder. De pågående studiene vil sannsynligvis fortsette å utforske hvordan IgA-antistoffer kan utnyttes for å skape en mer omfattende immunitet mot influensaviruset.