Kronisk migrene: Kvinnens kamp mot intense smerter

Anne-Line Sæt Tomren har levd med kronisk migrene i flere år, en tilstand som har utviklet seg fra mild episodisk migrene til hyppige og kraftige smerteanfall. Kampen mot denne nevrologiske sykdommen har preget hennes voksne liv, spesielt etter at hun ble alenemor i 30-årene. Jakten på effektiv behandling har vært lang og krevende, og hun har prøvd en rekke medisiner uten varig suksess. Situasjonen har ført til at hun har måttet slutte i jobben og nå mottar arbeidsavklaringspenger (AAP).

For Tomren startet migrenen som milde hodepiner tidlig i 20-årene, noe hun den gang tilskrev stress under studiene ved NTNU i Trondheim. Etter hvert som anfallene ble hyppigere og mer intense, skjønte hun at dette var mer enn vanlig hodepine. En spesielt utfordrende periode var under svangerskapet, da hun ikke kunne få tilgang til medisiner og behandlingen var begrenset. Selv om hun opplevde en bedring i barseltiden etter datterens fødsel i 2016, returnerte og forverret migrenen seg. "Det startet med ganske mild, litt stressutløst episodisk migrene, og har utviklet seg til kronisk migrene med hyppige anfall og sterke smerter," forteller hun til KK.

Som 30-åring ble Tomren alenemor, og livssituasjonen forsterket utfordringene med migrenen. Den konstante jakten på effektive medisiner førte til en diagnose av kronisk migrene med og uten aura. Hun har prøvd medisiner fra ulike grupper, inkludert hjertemedisiner, antidepressiva og epilepsimedisiner, men ingen har gitt langvarig lindring. Etter henvisninger til spesialister og forsøk med blant annet Botox og ulike CGRP-hemmere, har hun fortsatt ikke funnet en løsning som gir forutsigbarhet og reduserer smertene nevneverdig.

En hverdag preget av smerte og tilpasning

Tomrens hverdag er preget av et behov for konstant tilpasning for å håndtere migreneanfallene. Som alenemor har hun ikke hatt muligheten til å trekke seg tilbake til et mørkt og stille rom når smertene blir overveldende. Hun har måttet fortsette som normalt, selv midt i et anfall, for å ivareta sin datter. Dette har ført til at hun kjenner på begrensninger i forhold til andre mødre, selv om hun prioriterer datterens aktiviteter høyt. "Med eneansvaret for et barn, har jeg ikke hatt mulighet til å legge meg på et mørkt, stille rom når anfallene kommer," sier hun.

I tillegg til kronisk migrene, har hun nylig fått diagnosen paroksysmal hemikrani, en sjelden og intens form for hodepine. Hennes jobb i Nav ble uholdbar fra 2018 grunnet hyppige sykmeldinger, og hun ble fullstendig sykmeldt i april 2026. Tomren har også utviklet utmattelsessyndrom, noe som krever mye hvile på dagtid. Hennes sterke ønske om å komme tilbake i arbeid er for tiden uforenlig med hennes helsetilstand. Hun har nå startet på en ny medisin, Aquipta, men det er for tidlig å vurdere effekten.

Til tross for de store utfordringene, fokuserer Tomren på gledene i livet. Hennes datter og familiens hund, Teddy, er viktige støttespillere og motivasjonsfaktorer. Hundeturene tilpasses dagsformen og gir henne mulighet til å komme seg ut. Hun finner også glede i små hverdagsøyeblikk, som værskifter og naturens utvikling. Tomren er åpen om sin sykdom, både sosialt og på nett, og finner fellesskap med andre migrenepasienter i ulike Facebook-grupper og gjennom medlemskap i Hodepine Norge. Hun anerkjenner at det er vanskelig for omverdenen å forstå hvor invalidiserende migrene kan være, men opplever at nærmeste familie og venner nå har større forståelse for hennes situasjon.

Hennes kamp er et vitnesbyrd om den usynlige sykdommens byrde og viktigheten av kontinuerlig forskning for å finne bedre behandlingsmetoder for migrenepasienter. "Håpet er å finne en medisin eller flere medisiner som i kombinasjon vil gi god effekt, også over tid," sier hun, og legger til at hun er glad for at det forskes mye på området. Den nyeste medisinen hun prøver, Aquipta, gir et lite håp for fremtiden.