Forskere avdekker årsak til redusert astma- og allergirisiko hos barn
Norske forskere har identifisert en genetisk faktor som gir barn betydelig lavere risiko for å utvikle astma og allergier. Oppdagelsen kan åpne for nye forebyggende tiltak.
Forskere ved Universitetet i Bergen har kommet et skritt nærmere å forstå hvorfor noen barn har en markant lavere sannsynlighet for å utvikle astma og allergier. En ny studie publisert i det anerkjente vitenskapstidsskriftet 'Nature Immunology' peker på en spesifikk genetisk variant som en nøkkelfaktor. Funnene gir håp om nye strategier for å forebygge disse vanlige barndomssykdommene.
Studien, som har fulgt over 1000 norske barn siden fødselen, identifiserte en gruppe barn med en sjelden genetisk mutasjon som påvirker immunsystemets respons. Disse barna viste seg å ha opptil 70 prosent lavere risiko for å utvikle både astma og ulike typer allergier, sammenlignet med barn uten den aktuelle mutasjonen. Funnene var uavhengige av miljøfaktorer som luftforurensning og eksponering for allergener.
"Dette er et spennende gjennombrudd som kan endre hvordan vi ser på forebygging av allergiske sykdommer," sier professor Kari Johansen, hovedforfatter av studien og leder ved Senter for immunologi ved Universitetet i Bergen. "Vi har lenge visst at genetikk spiller en rolle, men å finne en så spesifikk genetisk markør som gir en så kraftig beskyttende effekt er unikt. Det åpner for muligheten til å utvikle målrettede behandlinger eller til og med genetisk terapi i fremtiden."
En ny forståelse av immunsystemets balanse
Astma og allergier rammer millioner av barn globalt, og prevalensen har økt jevnt gjennom flere tiår. Tradisjonelt har fokus vært på miljømessige triggere og eksponering, men den nye forskningen understreker viktigheten av den medfødte genetiske disposisjonen. Mutasjonen som ble oppdaget, påvirker funksjonen til T-celler, en type hvite blodlegemer som er avgjørende for å regulere immunforsvaret. Hos barna med mutasjonen ser det ut til at T-cellene er mindre tilbøyelige til å overreagere på ufarlige stoffer som pollen eller dyrehår, noe som er kjernen i allergiske reaksjoner.
Selv om studien er lovende, understreker forskerne at det er behov for mer forskning for å fullt ut forstå mekanismene bak den beskyttende effekten. De planlegger nå videre studier for å undersøke om det er mulig å etterligne denne genetiske effekten farmakologisk, eller om det finnes andre genetiske faktorer som samspiller med den identifiserte mutasjonen. "Vårt neste steg er å kartlegge de molekylære veiene som denne genetiske varianten påvirker. Dette kan gi oss nye mål for legemiddelutvikling som kan bidra til å dempe overaktive immunresponser hos barn som er i risikosonen," forklarer doktorgradsstipendiat Lars Hansen, som også bidro sterkt til studien.
Risikoen for å utvikle astma og allergier er påvirket av et komplekst samspill mellom gener og miljø. Tidligere forskning har pekt på faktorer som hygienehypotesen, tidlig eksponering for mikrober og kosthold som potensielle påvirkere. Denne nye oppdagelsen fra Universitetet i Bergen tilbyr imidlertid et nytt perspektiv, der en enkelt genetisk komponent kan utgjøre en betydelig forskjell i et barns helsebane.
De identifiserte barna, som utgjør omtrent 2 prosent av den studerte populasjonen, er nå under tett oppfølging. Forskningsteamet håper at deres arbeid ikke bare vil bidra til vitenskapelig forståelse, men også på sikt føre til konkrete tiltak som kan redusere byrden av astma og allergi for tusenvis av familier i Norge og verden over.