Flåttbitt kan gi alvorlige symptomer – hva du må vite

OSLO, Norge – Et lite flåttbitt kan utløse en rekke helseplager som ofte feilidentifiseres. Noen nordmenn har vært så bekymret for symptomene at de har fryktet alvorlige sykdommer som hjernesvulst. Den vanligste årsaken til slike symptomer er imidlertid borreliose, en infeksjonssykdom overført av flått.

Flått, spesielt skogflåtten, kan bære på bakterien Borrelia burgdorferi, som forårsaker borreliose. Når en smittet flått biter seg fast i huden, kan bakteriene overføres til mennesker. Symptomene kan variere betydelig fra person til person og fra mild hudirritasjon til mer alvorlige nevrologiske og leddrelaterte problemer hvis infeksjonen ikke behandles.

«Det er viktig å være oppmerksom på symptomene etter et flåttbitt, spesielt hvis du har vært i områder med mye flått. Mange av symptomene kan ligne på andre sykdommer, noe som gjør diagnosen vanskelig,» sier dr. Kari Johansen, infeksjonsmedisiner ved Universitetssykehuset i Oslo. Hun understreker at tidlig oppdagelse og behandling er nøkkelen til å unngå langvarige komplikasjoner.

Symptomer og diagnose

De mest kjente symptomene på borreliose inkluderer en karakteristisk ringformet utslett som gradvis utvider seg fra bittstedet, kjent som erythema migrans. Dette utslettet kan dukke opp dager til uker etter bittet og er et tydelig tegn på infeksjon. Imidlertid får ikke alle med borreliose dette utslettet.

Andre symptomer kan omfatte influensalignende plager som feber, hodepine, muskelsmerter og tretthet. I mer alvorlige stadier, eller hvis infeksjonen får utvikle seg ubehandlet, kan borreliose påvirke nervesystemet. Dette kan manifestere seg som lammelser i ansiktet (facialisparese), betennelse i hjernehinnene (meningitt), og nevropati som gir smerter, nummenhet eller prikking i lemmer. Noen pasienter rapporterer også om leddsmerter og betennelse, spesielt i store ledd som knærne.

Diagnostisering av borreliose baseres ofte på en kombinasjon av kliniske symptomer og blodprøver som påviser antistoffer mot Borrelia-bakterien. Det er imidlertid viktig å merke seg at antistoffer kan ta flere uker å utvikle seg, noe som kan forsinke diagnosen i de tidlige stadiene av sykdommen.

«Vi ser tilfeller der pasienter har hatt symptomer lenge før de får riktig diagnose. Noen har oppsøkt spesialister for alt fra leddsmerter til utmattelse, uten å vite at det stammer fra et tidligere flåttbitt,» forklarer dr. Johansen. Hun legger til at det er viktig at helsepersonell er bevisst på muligheten for borreliose hos pasienter med diffuse og uforklarlige symptomer, spesielt etter opphold i områder med kjent flåttforekomst.

Forekomsten av borreliose har økt i Norge de siste årene, parallelt med en utbredelse av flått til nye områder, inkludert Sør- og Østlandet. Klimaendringer antas å bidra til at flåtten trives bedre og overlever lenger. Dette gjør at flere utsettes for flåttbitt, og dermed øker risikoen for borreliose og andre flåttbårne sykdommer som tidlig og sen borreliose.

Forebyggende tiltak er derfor avgjørende. Det anbefales å bruke dekkende klær når man ferdes i områder med mye flått, som skog og høyt gress. Etter turen bør man inspisere klær og hud grundig for flått, og fjerne eventuelle flått umiddelbart ved hjelp av en flåttfjerner eller pinsett. Vær obs på den karakteristiske ringen som sprer seg, da dette er et klart tegn på infeksjon. Helsepersonell advarer mot å feilbehandle mistenkte tilfeller av borreliose.

Pasienter som blir diagnostisert med borreliose behandles vanligvis med antibiotika i 2-4 uker, avhengig av alvorlighetsgrad og hvilke organer som er rammet. Langvarig borreliose eller post-limes sykdom (PLDS) kan kreve lengre behandlingsforløp, og noen ganger kan symptomene vedvare selv etter fullført antibiotikakur.