Ny blodprøve kan forutsi demensrisiko 25 år før symptomer

Forskere har identifisert et potensielt gjennombrudd i tidlig deteksjon av demensrisiko. En ny studie publisert av University of California San Diego, og rapportert av New York Post, indikerer at en enkel blodprøve kan avsløre en forhøyet risiko for å utvikle demens opptil 25 år før de første symptomene manifesterer seg.

Studien, som fulgte nesten 2800 kvinner i alderen 65 til 79 år over en periode på opptil 25 år, fokuserte på nivåene av et protein kalt p-tau217. Dette proteinet er sterkt knyttet til tidlige hjerneforandringer assosiert med Alzheimers sykdom. Blant deltakerne utviklet 1311 kvinner mild kognitiv svikt eller demens i løpet av oppfølgingsperioden, hvorav 752 ble diagnostisert med demens.

Resultatene viste en signifikant sammenheng mellom høyere nivåer av p-tau217 i blodet og en økt sannsynlighet for å utvikle kognitiv svikt eller demens senere i livet. "Studien vår antyder at vi kan identifisere kvinner med forhøyet risiko for demens flere tiår før symptomene kommer," uttalte førsteforfatter Aladdin H. Shadyab i en pressemelding. Han fremhevet at et slikt tidlig varsel kan muliggjøre tettere oppfølging og igangsetting av forebyggende tiltak lenge før hukommelsesproblemer påvirker hverdagen.

Utfordringer og begrensninger i forskningen

Sammenhengen var særlig markant blant kvinner over 70 år, de som bar på den kjente Alzheimers-risikogenen APOE ε4, og blant de som mottok kombinasjonsbehandling med østrogen og gestagen. Disse spesifikke gruppene viste en enda tydeligere korrelasjon mellom p-tau217-nivåer og fremtidig demensutvikling.

Forskerne understreker imidlertid at studien har klare begrensninger. Studien omfattet utelukkende eldre kvinner, noe som betyr at funnene kanskje ikke kan generaliseres direkte til menn eller yngre befolkningsgrupper. Videre analyserte studien demens generelt, og ikke spesifikt Alzheimers sykdom, selv om p-tau217 er en kjent biomarkør for denne sykdommen. Feltet for blodbaserte tester for demens og Alzheimers er under rask utvikling, og slike tester representerer et potensial for enklere, billigere og mindre invasive metoder enn dagens ryggmargsprøver eller hjerneskanninger.

Til tross for de lovende funnene, advarer eksperter mot å betrakte en blodprøve i dag som en definitiv prediksjonsmetode for demens. Forskerne håper imidlertid at biomarkører som p-tau217 på sikt kan forbedre mulighetene for tidlig risikoidentifikasjon, hjelpe til med utvelgelse av deltakere til forebyggende studier, og potensielt bidra til å forsinke sykdomsprogresjonen før hjerneskadene blir irreversible.