Fruktose som kreftens drivstoff: Ny forskning ser på cellenes signaler

Forskere ved Wistar Institute i Philadelphia har avdekket en ny mekanisme der kreftceller som overlever cellegift, kan fremme ny spredning av sykdommen. Studien, publisert i tidsskriftet Nature Aging, peker på fruktose – et sukkerstoff som finnes naturlig i frukt og i store mengder i bearbeidet mat – som en mulig drivkraft bak denne prosessen. De overlevende kreftcellene deler seg ikke lenger, men de fortsetter å være biologisk aktive ved å frigjøre signalmolekyler som kan stimulere til ytterligere kreftvekst.

Postdoktor Aidan Cole ved Wistar Institute forklarer at "Noen kreftceller som overlever cellegift, deler seg ikke lenger, men de er fortsatt biologisk aktive. I stedet fortsetter de å frigjøre molekyler som sender signaler til nærliggende celler. Vår studie er blant de første som viser at et næringsstoff – i dette tilfellet fruktose – kan fungere som et av disse signalene." Forskernes arbeid fokuserer på molekylene som frigjøres av disse resistente cellene, snarere enn cellene selv, som en viktig faktor for kreftens progresjon og metastasering.

Mange pasienter med for eksempel eggstokkreft gjennomgår cellegiftbehandling med god initial respons. Imidlertid er tilbakefallsraten høy, og tidligere forskning har antydet at de behandlingsresistente kreftcellene spiller en kritisk rolle. Ved å samle og analysere molekyler utskilt av disse overlevende cellene, fant forskerne at disse stoffene alene kunne forsterke kreftspredning betydelig. "Det er molekylene disse cellene frigjør, ikke cellene selv, som driver kreftens spredning," understreker Cole.

Fruktose i kostholdet og dets kobling til kreftutvikling

Studien indikerer at de overlevende kreftcellene produserer og utskiller fruktosemolekyler som signaler for å oppmuntre til økt spredning. Aidan Cole uttrykker tro på at denne mekanismen ikke nødvendigvis er begrenset til eggstokkreft. Neste fase av forskningen vil derfor undersøke om lignende spredningsmekanismer kan observeres i andre kreftformer, som kreft i bukspyttkjertel, tykktarm og lever. Dette arbeidet er allerede igangsatt.

Forskerne mener at disse funnene kan ha implikasjoner for kostholdsråd. De peker på at fruktoseinntaket er noe pasienter potensielt kan påvirke, i motsetning til mange andre kreftrisikofaktorer som ligger utenfor individets kontroll. I USA utgjør for eksempel maisstivelsessirup, som er rik på fruktose, en betydelig del av det daglige kaloriinntaket. Godteri, ultraprosessert mat, saft og brus er også kjente kilder til høye nivåer av fruktose. Det er likevel viktig å merke seg at forskerne ennå ikke har utført direkte studier på pasienter for å bekrefte effekten av å begrense fruktoseinntaket på selve kreftforekomsten.

Kreftforeningen i Norge har mottatt studien med interesse. Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei kommenterer at "Vi heier selvsagt på all forskning som blir gjort på dette feltet. Samtidig er det en metodestudie som er gjennomført på celler og mus, og har altså ikke blitt testet på noen pasienter ennå. På sikt kan studier som dette bidra til å finne gode forklaringer som kan benyttes som forebyggende arbeid, men det skal veldig mye forskning til før vi er der."

Kreftforeningen advarer mot å tolke studien som en grunn til å redusere inntaket av frukt og grønnsaker. Tvert imot er et høyt inntak av frukt og grønt assosiert med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Hvis målet er å redusere fruktoseinntaket, anbefales det å fokusere på brus, saft og godteri, som står for en stor andel av sukkerinntaket og bidrar med tomme kalorier. Frukt og bær gir derimot viktige næringsstoffer som vitaminer, mineraler og fiber, og utgjør en mindre del av det totale sukkerinntaket.