Fruktose kan drive kreftspredning, antyder ny forskning

Forskere ved Wistar Institute i Philadelphia har identifisert en potensielt ny mekanisme der overlevende kreftceller kan bidra til videre spredning av kreft. Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Aging, peker på fruktose, et sukker som finnes naturlig i frukt, men også i store mengder i bearbeidet mat og søte drikker, som en mulig signalgiver.

Etter cellegiftbehandling kan enkelte kreftceller overleve. Disse cellene deler seg kanskje ikke lenger, men de forblir biologisk aktive og frigjør molekyler. Disse molekylene kan sende signaler til omkringliggende celler og potensielt drive kreftprogresjon. «Vår studie er blant de første som viser at et næringsstoff – i dette tilfellet fruktose – kan fungere som et av disse signalene,» sier postdoktor Aidan Cole ved Wistar Institute.

Forskerne innsamlet molekyler frigjort av disse overlevende kreftcellene og observerte at disse molekylene alene kunne øke spredningen av kreft betydelig. «Det er molekylene disse cellene frigjør, ikke cellene selv, som driver kreftens spredning,» forklarer Cole. Studien fant spesifikt at overlevende celler produserte og frigjorde fruktosemolekyler som et signal for økt spredning.

Potensial for kostholdsintervensjon

Selv om studien primært fokuserte på eggstokkreft, hvor tilbakefallsraten etter cellegift er høy, mener Cole at mekanismen kan være mer utbredt. Forskerteamet planlegger å undersøke om lignende prosesser kan finne sted i andre kreftformer, som kreft i bukspyttkjertel, tykktarm og lever. Funnene kan ha implikasjoner for hvordan man forstår og potensielt behandler kreft i fremtiden, spesielt med tanke på muligheten for å påvirke kostholdet.

«Funnene viser at enkle kostholdsendringer kan påvirke hvordan kreften utvikler seg,» sier Cole. Han understreker at fruktoseinntaket er noe pasienter kan ha kontroll over, i motsetning til mange andre risikofaktorer for kreft. I USA utgjør for eksempel maissirup, en fruktose-rik søtning, en betydelig del av det daglige kaloriinntaket. Ultraprosessert mat, godteri, saft og brus er også kjente kilder til høyt fruktoseinnhold.

Det er imidlertid viktig å merke seg at studien ennå ikke er testet direkte på pasienter for å fastslå effekten av å begrense fruktoseinntaket på faktisk kreftforekomst. Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen i Norge, beskriver studien som «interessant». Han påpeker at det er en metodestudie basert på celler og mus, og at det kreves mye mer forskning før slike funn kan overføres til pasientbehandling og forebygging.

Kreftforeningen advarer også mot å misforstå funnene som en grunn til å redusere inntaket av frukt og grønnsaker. «Høyt inntak av frukt og grønt er forbundet med lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt ulike kreftformer,» sier Opdalshei. Han foreslår at dersom man ønsker å redusere inntaket av fruktose, bør fokuset ligge på å kutte ned på brus, saft og godteri, som bidrar med tomme kalorier og store mengder sukker, snarere enn på frukt og bær som også inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber.