Nyrefunksjon og Aldring: Ny Forskning Avslører Kjønnsforskjeller

En omfattende befolkningsbasert studie fra Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og UiT Norges arktiske universitet kaster nytt lys over aldringens påvirkning på nyrefunksjonen. Studien, kalt RENIS, har dokumentert at nyrefunksjonen gradvis svekkes med alderen, en prosess som ser ut til å forløpe raskere hos menn enn hos kvinner etter fylte 45 år. Resultatene kan bidra til å forklare hvorfor flere menn utvikler kronisk nyresykdom og trenger dialyse.

Overlege Toralf Melsom ved nyreseksjonen ved UNN og professor ved UiT, som har ledet studien sammen med professor Bjørn Odvar Eriksen, understreker alvoret. "Vi har dokumentert hvordan nyrefunksjonen taper seg med alderen, og at menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner jo eldre de blir," sier Melsom. "Mer enn hver tredje person over 65 år har kronisk nyresykdom, mange uten å vite det." Han forklarer at et gradvis tap av nyrefunksjon er normalt etter 45-årsalderen, men at det utgjør en skjult trussel mot en god alderdom. RENIS-studien, som er unik i verdenssammenheng med sine repeterte, nøyaktige målinger av nyrefunksjon, nærmer seg 20-årsjubileum neste år. Studien har målt nyrefunksjonen hos 1.837 deltakere i Tromsøundersøkelsen ved bruk av kontraststoffet iohexol, og har opprettholdt en imponerende deltakelse på 75 prosent siden oppstarten i 2007.

Ny definisjon av kronisk nyresykdom under lupen

Funnene fra RENIS-studien indikerer at den gjeldende definisjonen av kronisk nyresykdom kan trenge en revisjon. "Dette betyr at definisjonen på hva som er kronisk nyresykdom kanskje vil endres," forklarer Melsom, som i 2025 mottok Forskningsprisen ved UNN for sitt arbeid med studien. En mer aldersjustert definisjon vil kunne gjøre det lettere å identifisere og forebygge nyresykdom hos yngre individer, samtidig som det kan redusere overdiagnostisering og unødvendig bekymring eller henvisninger til spesialisthelsetjenesten hos eldre.

Tradisjonelt måles nyrefunksjonen ved å bestemme den glomerulære filtrasjonsraten (GFR), som angir hvor effektivt nyrene filtrerer blod. Da den nøyaktige metoden brukt i RENIS er både tidkrevende og kostbar, baserer man seg ofte på estimater fra kreatininnivået i blodet. "Estimering av nyrefunksjon er blant de vanligste blodprøvene som tas på sykehus og utføres daglig hos tusenvis av pasienter," sier Melsom. Han påpeker imidlertid at denne metoden kan være unøyaktig, spesielt for personer med uvanlig høy eller lav muskelmasse. Som et resultat har RENIS, i samarbeid med andre europeiske studier, utviklet en ny og mer presis formel for å estimere GFR basert på en enkel blodprøve. Denne nye formelen er nå under implementering som standard i Norge og flere europeiske land, og testes også på andre kontinenter. En mer nøyaktig GFR-estimering er kritisk for korrekt diagnose og for å unngå feildosering av medisiner, noe som kan redusere komplikasjoner, for eksempel ved bruk av antibiotika og cellegift.

Det er velkjent at diabetes og høyt blodtrykk er sentrale risikofaktorer for raskt tap av nyrefunksjon, noe som kan føre til betydelige helseproblemer. RENIS-studien har i tillegg identifisert høy hvilepuls og stive blodårer som faktorer som bidrar til raskere svekkelse av nyrene. Tidligere publiserte resultater fra prosjektet har også vist en økt risiko for tap av nyrefunksjon ved prediabetes. Forskerne bak RENIS, sammen med studiens engasjerte frivillige, har ingen planer om å stoppe arbeidet. "Vi har flere pågående prosjekter for å avklare risikofaktorer, og hvilken betydning nyrefunksjonen har for helsa vår når vi blir gamle," forteller Melsom. Studien utforsker også livsstilens betydning, der regelmessig fysisk aktivitet ser ut til å bremse det aldersrelaterte tapet. En postdoktor undersøker effekten av ulike dietter, som høyt proteininntak, på nyrenes helse, og hvorvidt testosteronnivåer kan forklare det raskere tapet hos menn.

Arnfinn Kvarsnes, en av de frivillige deltakerne siden 2007, bekrefter verdien av studien. "Absolutt! Å delta i forskning betyr grundig helsesjekk, og at du tidlig kan ta tak i småting det kan være verdt å rette på," sier Kvarsnes. Han har selv gjort endringer i livsstilen. "Jeg har for eksempel redusert inntaket av salt, for å unngå forhøyet blodtrykk." Slike personlige helsegevinster, kombinert med viktig vitenskapelig innsikt, understreker verdien av langvarig forskning som RENIS.