Nye spørsmål for bedre kartlegging av funksjonsnedsettelse

Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet en ny standard for spørsmål som skal brukes i undersøkelser om funksjonsnedsettelse. Dette arbeidet, initiert av Bufdir, tar sikte på å skape et mer enhetlig og sammenlignbart bilde av levekår og samfunnsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse i Norge. Tidligere har mangelen på samordning gjort det vanskelig å trekke klare konklusjoner fra ulike undersøkelser.

Prosjektet har parallelt jobbet med å revidere den internasjonale indikatoren GALI (Global Activity Limitation Indicator), et viktig verktøy for å måle aktivitetsbegrensninger globalt. Resultatet er et felles prosjekt som skal levere både nasjonale anbefalinger og en oppdatert norsk tilpasning av GALI. Et sentralt krav har vært at spørsmålene skal være korte, lettfattelige og egnet for brede befolkningsstudier.

Arbeidet startet med en grundig gjennomgang av eksisterende forskning og begrepsavklaringer, beskrevet i prosjektets første kapittel. Deretter ble det gjennomført kvalitative analyser for å utforme nye spørsmålsformuleringer. Ulike alternativer ble testet av eksperter, diskutert med interesseorganisasjoner og forskere, og prøvd ut i kognitive intervjuer for å sikre klarhet og relevans.

Kapittel 3 presenterer resultatene fra kvantitative tester utført i både nettbaserte og telefonbaserte undersøkelser. Funnene indikerer at en formulering som inkluderer «fysisk, psykisk og kognitiv» funksjonsnedsettelse, fanger opp en bredere gruppe enn et mer generelt spørsmål om funksjonsnedsettelse. Spesielt pekes det på at personer med psykiske helseutfordringer lettere blir inkludert med den nye formuleringen. Forskjellen mellom nett- og telefonbaserte svar var relativt liten for dette spørsmålet.

Endringer i GALI-målinger og nasjonale anbefalinger

Testene av GALI-spørsmålene viser også lovende resultater. De nye formuleringene gir en høyere forekomst av personer med aktivitetsbegrensninger og viser en tydeligere sammenheng med alder. Selv om GALI omfatter en bredere gruppe enn det nasjonale spørsmålet, er det en større måle-forskjell mellom web- og telefonintervju for GALI. Dette understreker behovet for nøye vurdering av datainnsamlingsmetode.

SSB anbefaler nå et nasjonalt spørsmålssett som består av to trinn. Det første trinnet er et enkelt ja/nei-spørsmål om man har en fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse. Deretter følger et oppfølgingsspørsmål om graden av begrensning i dagliglivet. For å sikre konsistente data om levekår og arbeidsmarkedsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelse, foreslås det at det første spørsmålet alene brukes til overvåkning. Å inkludere opplevde begrensninger i selve avgrensningen av gruppen, kan risikere å skjule effekten av samfunnsendringer på gruppens utfall.

Samtidig åpner spørsmålet om opplevde begrensninger for dypere analyser av levekår innenfor gruppen. For GALI anbefales en revidert versjon uten innledende helsespørsmål, og med en klar referanse til «aktiviteter folk vanligvis gjør», i tråd med internasjonale standarder. SSB understreker at funksjonsnedsettelse og funksjonsbegrensninger er komplekse fenomener med et uunngåelig subjektivt element. Harmoniserte spørsmål forbedrer sammenlignbarheten og gir mer konsistente estimater, men det vil alltid være en avveining mellom presisjon og praktisk gjennomførbarhet i målingsarbeidet.