Studie: Kinesiske navn gir færre publiseringer i topptidsskrifter
En ny studie av 110.000 artikler viser at forskere med kinesiske navn og tilknytning til kinesiske institusjoner har lavere sjanse for publisering i prestisjetidsskrifter som Science.
Forskere med kinesiske etternavn og tilknytning til kinesiske institusjoner møter betydelige barrierer i publiseringsprosessen for vitenskapelige artikler, viser en omfattende studie. Analyser av 110 000 artikkelmanus sendt inn til tidsskriftene Science og Science Advances mellom 2016 og 2020, utført av forskere ved University of Colorado, avslører en klar ulikhet.
Resultatene indikerer at forskere med kinesisk bakgrunn hadde vesentlig dårligere sjanser for å få artiklene sine akseptert sammenlignet med kolleger fra USA eller Canada. Studien fant at avsendere med tilknytning til Nord-Amerika hadde 3,3 ganger høyere akseptrate enn de som var basert i Kina. Denne forskjellen var konsistent gjennom nesten alle faser av vurderingsprosessen, fra den første redaksjonelle silingen til den endelige avgjørelsen om publisering.
Forskerne bak studien, Sam Zhang og Aaron Clauset, foreslår at en kombinasjon av publiseringspress og statlige insentivordninger i Kina kan bidra til fenomenet. Disse faktorene kan ha ført til at et uforholdsmessig høyt antall artikler ble sendt inn til de undersøkte tidsskriftene, selv om de kanskje ikke var ideelle for publikasjon der. Dette kan igjen ha resultert i tidlig avvisning av mange manuskripter.
Institusjonens prestisje spiller en rolle
Studien peker også på at institusjonens renommé har stor innvirkning på publiseringssuksess. Artikler fra institusjoner i den øverste prestisjekvintilen ble akseptert i 11,6 prosent av tilfellene, mens de fra de to nederste kvintilene kun hadde en akseptrate på 3,4 prosent. Dette representerer en ytterligere strukturell barriere for forskere, spesielt for internasjonale forskere og de med kinesisk bakgrunn.
«Med framveksten av KI-generert innhold som kan masseprodusere dårlig forsking, blir rolla til dei etablerte portvaktarane, som i desse prestisjetidsskrifta, endå viktigare,» uttalte Sam Zhang til Times Higher Education. Fremveksten av kunstig intelligens (KI) i forskningsverdenen legger et nytt lag av kompleksitet til diskusjonen om integritet og kvalitetssikring i vitenskapelig publisering. Utfordringen blir å skille verdifull forskning fra potensielt masseprodusert, lavkvalitetsinnhold.
Aaron Clauset fremhever viktigheten av å vurdere publiseringspraksisene kritisk. «Når vitskapen blir utsett for målretta angrep og desinformasjon, er det ekstra viktig å spørje om desse tidsskrifta lever opp til dei standardane forskarsamfunnet forventar av dei,» sa Clauset. Denne innsikten understreker det pågående behovet for å opprettholde høye standarder for vitenskapelig kommunikasjon og motvirke desinformasjon.
De observerte forskjellene i akseptrater, basert på etternavn og institusjonstilhørighet, reiser viktige spørsmål om rettferdighet og objektivitet i akademia. Disse funnene kan bidra til en bredere diskusjon om hvordan man kan sikre en mer likeverdig publiseringsprosess for forskere globalt, og hvordan man kan adressere potensielle systemiske skjevheter som kan hindre spredningen av viktig vitenskapelig kunnskap.