Haalands fotballtrener gir innsikt i matematikkundervisning

Treningsmetodene til Alf Ingve Berntsen, som trente Erling Braut Haaland i hans formative år, gir et tankevekkende perspektiv på debatten rundt matematikkundervisning. Berntsens tilnærming understreker viktigheten av både grunnleggende ferdighetsøvelser og anvendelse av disse ferdighetene i spill og problemløsning.

Under sin tid ved Bryne videregående skole, deltok forfatteren på et trenerkurs ledet av Berntsen. To sentrale poenger fra kurset har festet seg: For det første, innlede hver treningsøkt med grundig trening av basisferdigheter. Dette inkluderer individuell ballkontroll med ulike deler av foten, vendinger, rykk og retningsforandringer. Berntsens kjente mantra, "Roolig, rooolig – RYKK!", symboliserer viktigheten av repetisjon for å bygge et solid teknisk fundament.

For det andre, dedikerte Berntsen minst halvparten av treningen til spillaktiviteter. Målet var å la spillerne anvende de innlærte basisferdighetene i realistiske spillsituasjoner. Dette innebar å føre ballen under press, teste ut rykk og vendinger, og viktigst av alt, delta i selve spillet – den primære motivasjonen for mange spillere.

Debatten om matematikkundervisning

Denne treningsfilosofien har relevans for den pågående debatten om matematikkundervisning i Norge. Riksrevisjonen har nylig påpekt at mange elever fullfører grunnskolen med utilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og regning. Internasjonale tester bekrefter svake resultater i matematikk, og en betydelig andel elever viser lav motivasjon for faget.

Dette har ført til en polarisert diskusjon der ytterpunktene representerer ulike syn på undervisningsmetoder. Én side vektlegger utforsking, problemløsning og elevens egen oppdagelse av matematiske sammenhenger, mens tradisjonell pugging og mengdetrening blir sett ned på. Den andre ytterkanten prioriterer lærerstyrt modellering og deretter lignende øvingsoppgaver, med sterk vekt på automatisering av metoder og regnefakta. Her kan utforsking oppfattes som en tidstyv.

Selv om de fleste lærere befinner seg et sted mellom disse ytterpolene, preges debatten sterkt av disse motsetningsparene: skal elevene øve eller utforske? Skal de bli forklart eller oppdage selv? Som Haalands tidligere trener illustrerer, er svaret at de må få gjøre begge deler.

Matematikkelever trenger, i likhet med unge fotballspillere, en kombinasjon av repetisjon og anvendelse. Det er essensielt at elever får øve på grunnleggende matematiske ferdigheter. Trygghet i tallforståelse, kjennskap til ulike regnestrategier og innøving av algoritmer, som for eksempel multiplikasjonstabellen, er avgjørende for å unngå at faget oppleves som overveldende. Uten dette fundamentet kan matematikk bli en kilde til frustrasjon.

Men øving alene er ikke tilstrekkelig. Elevene trenger også matematisk «spilltrening». De må få mulighet til å utforske interessante matematiske sammenhenger, bli eksponert for tankevekkende problemstillinger, og få tid til å diskutere og teste ut egne ideer. Slik kan de oppleve verdien av å jobbe med et problem over tid, og anvende sine grunnleggende matematiske ferdigheter for å finne løsninger. Ved å integrere både strukturert øving og utforskende praksis, kan man styrke matematikkundervisningen og bidra til at flere elever utvikler både kompetanse og motivasjon for faget. Dette er kjernen i det som kan kalles "Haalands metode" for læring.