Forskning på forsvar: Fra tabu til topprioritet i Europa

Forskningsfeltet forsvar, som lenge ble ansett som marginalt og til dels tabubelagt, opplever nå en markant endring i status. Drevet av en stadig mer spent geopolitisk situasjon og krigen i Ukraina, har forsvarspolitikk og tilhørende forskning beveget seg fra å være et "not" til et "hot" tema i hele Europa. Dette skiftet påvirker både forskningsmidler, politiske prioriteringer og samarbeidsformer mellom institusjoner.

Endringen er spesielt tydelig i EU, hvor forsvarssamarbeid og forskning er blitt sentrale satsningsområder. Den europeiske forsvarsfondet (EDF) har blitt en viktig kilde til finansiering for universiteter og forskningsinstitutter. EU-kommisjonen har også foreslått at flerbruksforskning – forskning som kan ha både sivile og militære anvendelser – skal inkluderes i det kommende forskningsprogrammet, FP10, også kjent som Horisont Europa. EU-president Ursula von der Leyen har uttalt et ønske om å bygge bro mellom sivile og militære sektorer.

Sivilklausuler under press

I Tyskland har denne utviklingen ført til at mange politikere og forskningsmiljøer presser på for å fjerne såkalte sivilklausuler ved universiteter og forskningsinstitutter. Disse klausulene har tradisjonelt forpliktet institusjonene til å unngå forskning med potensielle militære anvendelser. Josef Wiedemann, som startet sin karriere for 15 år siden med prosjekter innen hypersonisk forskning, forteller at man på den tiden var svært nøye med å unngå koblinger til militær anvendelse. "Budskapet var at man ikke skulle nevne at forskningen også kunne brukes til forsvarsformål," sa han under et seminar om romvirksomhet i Arktis, arrangert av Norges delegasjon til EU. Selv om satellitter brukt til forskning ofte også har militære formål, var dette temaet man unngikk. Nå, derimot, "har diskursen endret seg, sammen med tonen og opplevelsen av hvor presserende behovet er for flerbruksforskning og forsvarsforskning," observerte Wiedemann.

Bayern vedtok i 2024 en lovendring som forbyr slike klausuler, en avgjørelse som ble stadfestet i retten. Denne tendensen reflekteres også i Norge, hvor det i revidert budsjett ble bevilget 29 millioner kroner ekstra til beredskap og forskning. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har signalisert et behov for tettere samarbeid, og Sintef har nylig inngått et nordisk-baltisk samarbeid om nettopp forsvarsforskning.

Til tross for de positive signalene om økt satsing, advarer universitetsnettverket Ligaen for europeiske forskningsuniversiteter (Leru) mot en for rask eller ureflektert integrering av forsvarselementer. Kurt Deketelaere, generalsekretær i Leru, understreker at rammeprogrammets sivile karakter må bevares. Han frykter at presset for å delta i forsvarsprosjekter kan føre til at viktige prinsipper om skillet mellom sivile og militære formål blir neglisjert. Leru etterlyser juridiske avklaringer og tydelige sikkerhetsmekanismer for å håndtere overgangen til mulig flerbruksforskning. De foreslår at kun forskning med et nøye vurdert potensial for både sivile og militære anvendelser bør inkluderes i Horisont Europa, mens forskning med primært militære formål bør forbli utenfor. Målet må være å bevare et trygt og åpent internasjonalt forskningssamarbeid, selv under krevende geopolitiske forhold. Professor Geraint Rees ved UC Leuven, som har ledet arbeidet med et rammeverk for universiteter, påpeker at grensen mellom sivil og militær forskning viskes ut.

Risikoen er at forskere kan føle seg presset til å inkludere militær bruk i prosjektsøknader for å være konkurransedyktige, noe som kan hemme innovasjon og samarbeid gjennom økte administrative krav. Fremveksten av forsvar som et sentralt forskningsfelt er et svar på et økende behov for å styrke nasjonal forsvarsevne og kapasitet. Det understrekes imidlertid viktigheten av at denne utviklingen skjer med grundige diskusjoner og bevaring av etiske prinsipper, for å unngå at teknologisk fremgang blir et mål i seg selv uten hensyn til samfunnsansvar.