Super El Niño: Slik påvirker ekstremværet Norge i 2026
En fullt utviklet "super El Niño" er i gang globalt, med potensial til å bli en av de kraftigste siden 1950. Fenomenet kan påvirke norsk vær med kaldere og tørrere vintre.
Verden står nå i august 2026 overfor en fullt utviklet El Niño, som ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og det amerikanske meteorologiske instituttet (NOAA) har stor sjanse for å bli en «svært kraftig» hendelse – populært kalt en «super El Niño». Denne utgaven av fenomenet, som ventes å nå toppen mellom oktober og desember, ligger an til å bli en av de mest markante siden moderne målinger startet i 1950. WMO advarer om at kombinasjonen av denne kraftige El Niñoen og den pågående menneskeskapte globale oppvarmingen vil forsterke effektene av ekstremværet globalt.
En standard El Niño øker normalt den globale gjennomsnittstemperaturen med 0,1 til 0,2 grader Celsius. En supervariant kan derimot føre til en enda større temperaturøkning. Fenomenet El Niño, spansk for «den lille gutten» eller «gutten», ble oppkalt slik av søramerikanske fiskere på 1600/1700-tallet. De observerte uvanlig varme havstrømmer langs vestkysten av Sør-Amerika som kulminerte rundt juletider. I sin kjerne er El Niño en periode med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator, et fenomen som har globale ringvirkninger.
El Niño oppstår typisk hvert tredje til syvende år, tett knyttet til endringer i Stillehavets passatvinder. Normalt blåser disse vindene fra øst mot vest, drevet av jordens rotasjon og et trykkfall ved ekvator. Dette fører til oppstrøm av kaldt dyphavsvann i øst. Under en El Niño svekkes imidlertid passatvindene. Den vanlige temperatur- og trykkforskjellen mellom øst- og vestlige deler av Stillehavet reduseres, noe som fører til en selvforsterkende syklus kjent som Bjerknes-tilbakekoblingen. Mindre kaldt vann strømmer opp til overflaten utenfor Sør-Amerika, og det varme overflatevannet sprer seg østover, med betydelige konsekvenser for globale værmønstre.
Globale konsekvenser og nordiske spor
«Mindre av det kalde vannet trekkes opp i øst, så hele Stillehavet blir varmere,» forklarer Lea Svendsen, forsker ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret. Fenomenet bygger seg vanligvis opp fra sensommeren, når sitt klimaks midt på vinteren, og avtar mot våren. Mens Norge ligger langt fra Stillehavet og har et komplekst lokalt vær, finnes det historiske mønstre som knytter El Niño til kaldere og tørrere vintre her. Dette kan skyldes at El Niño svekker polarvirvelen, og dermed åpner for at kald arktisk luft kan strømme sørover, noe som har gitt kjøligere og mindre nedbørrike sesonger i Norge og Nord-Europa.
Konsekvensene vil imidlertid være langt mer dramatiske andre steder. Områder som Indonesia, India og Australia kan oppleve redusert nedbør, noe som øker faren for skogbranner i Australia. Sør-Amerika og deler av det sørlige og vestlige USA kan derimot få betydelig mer nedbør, mens nordlige deler av USA kan oppleve varmere temperaturer. Det er viktig å følge med på utviklingen av dette massive værfenomenet, som kan ha vidtrekkende effekter utover den globale oppvarmingen.
El Niño er en del av det større klimasystemet ENSO (El Niño-Southern Oscillation), som også inkluderer det motsatte fenomenet, La Niña. Under en La Niña-periode blir passatvindene uvanlig sterke, og presser varmt overflatevann mot Asia og Australia. Dette resulterer i oppstrøm av kaldt, næringsrikt vann langs kysten av Sør-Amerika. La Niña snur dermed opp ned på de globale værmønstrene sammenlignet med El Niño, og kan føre til kraftigere monsunregn i Asia, tørke i Sør-USA, og bidra til å senke den globale gjennomsnittstemperaturen.