Studie: Derfor blir mennesker kannibaler i ekstreme situasjoner

Forskere fra Universitetet i Wrocław og Karlsuniversitetet har brukt matematikk for å analysere de sjeldne, men rystende tilfellene av kannibalisme som har forekommet gjennom historien. Studiens funn, publisert i PNAS, belyser de biologiske og epidemiologiske faktorene som gjør at mennesker kan ty til å spise hverandre i ekstreme overlevelsessituasjoner, og hvorfor dette sjelden blir en vedvarende praksis.

Selv om kannibalisme er universelt sett på som et tabu, finnes det historiske beretninger om praksisen i forbindelse med katastrofer, kriger, ritualer og ekstrem sult. Kjente eksempler inkluderer de overlevende etter flystyrten i Andesfjellene i 1972, som ble filmatisert i "Alive", og mannskapet på hvalfangstskipet "Essex" i 1820, hvor de overlevende måtte trekke lodd om hvem som skulle ofres for å overleve.

Hvorfor overskrides grensen?

I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS, har forskere forsøkt å kvantifisere de faktorene som kan føre til kannibalisme. Matematikken ble ikke brukt til å forstå selve grusomheten, men snarere for å beregne risikoen og den mulige gevinsten forbundet med å spise menneskekjøtt. "Modellen vår viser tydelig at regelmessig kannibalisme ikke er bærekraftig for menneskelige befolkninger på lang sikt," sier teoretisk og evolusjonsbiolog Petr Tureček ved Karlsuniversitetet. Forskerne identifiserer et svært snevert scenario der kannibalisme kan virke "fornuftig" fra et rent overlevelsesperspektiv: ekstrem knapphet på annen mat, når den som spises allerede er død, når kjøttet kan varmebehandles, og når man unngår å spise andre kannibaler.

Men utenfor dette smale vinduet, blir farene betydelige. Hovedproblemet er sykdom. Når mennesker spiser andre mennesker, skapes en direkte smittevei for patogener innad i samme art. Dette er annerledes enn å spise kjøtt fra andre dyr. Sykdommer som sirkulerer mellom mennesker, får lettere fotfeste når de overføres direkte fra kropp til kropp. Jo lenger denne praksisen fortsetter, desto farligere blir den. Forskere beskriver "kannibal-kjeder" som bygges opp når en person spiser en kannibal, og deretter selv blir spist. Dette kan raskt føre til kollaps i et samfunn.

"De epidemiologiske kostnadene ved å spre uhelbredelige sykdommer veier raskt tyngre enn eventuelle kalorigevinster, og fører til at samfunnet kollapser," forklarer Tureček. Den historiske hungersnøden langs Volga i 1921-1922, som tok livet av anslagsvis fem millioner mennesker, er et skremmende eksempel på hvordan ekstreme forhold kan føre til desperate handlinger. Rapporter fra denne perioden beskriver tilfeller av kannibalisme i områder der matmangelen var total, inkludert historier om salg av menneskekjøtt forkledd som annet kjøtt.

Studien peker også på fore-folket på Papua Ny-Guinea, som ble rammet av den dødelige hjernesykdommen kuru. Denne prionsykdommen, som påvirker hjernen, ble spredt gjennom stammenes begravelsesritualer der de spiste sine døde. Først da de sluttet med denne praksisen, opphørte sykdommen. Dette eksempelet illustrerer hvordan kroppens egne patogener kan utgjøre en enorm risiko.

Forskerne konkluderer med at det kulturelle tabuet mot kannibalisme sannsynligvis har hatt en beskyttende funksjon. "Det kulturelle tabuet fungerer derfor som et effektivt skjold som beskyttet våre forfedre mot denne evolusjonære fella," sier Tureček. Begrensningene som er identifisert i studien bidrar til å forklare både den sporadiske forekomsten og den utbredte fremveksten av kannibalismens tabuer. Funnene illustrerer også hvordan epidemiologiske dynamikker kan forme kulturell evolusjon og skape stabile normer som begrenser adferd som kan være lokalt tilpasningsdyktig, men globalt destabiliserende.

Selv om matematikken gir innsikt i de biologiske og epidemiologiske aspektene, anerkjenner forskerne at mennesker ikke utelukkende styres av kalorier og smitteveier. Kannibalisme har også hatt sosiale og politiske funksjoner, som terrorisering av fiender eller som et statussymbol. Et makabert eksempel er høvdingen Udre Udre fra Fiji, som er oppført i Guinness rekordbok som "verdens mest produktive kannibal" med et anslått antall på 872 ofre.