VITENSKAP

Studenter utvikler AI-apper for Oljefondet

Tre studenter har tilbrakt sommeren med å utvikle egne AI-apper for Oljefondet. Sjef Nicolai Tangen er imponert over teknologien de har skapt, som han mener kunne vært ansett som «science fiction» for bare to år siden.

Emily Reyes
Emily Reyes covers vitenskap for VitenHelse.
2 min read0 views
Studenter utvikler AI-apper for Oljefondet
Share

Tre studenter har brukt sommeren på å utvikle spesialiserte applikasjoner drevet av kunstig intelligens for Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Programmet, som har hatt en rekordhøy søknadsmengde, har gitt praktikantene mulighet til å automatisere manuelle prosesser og forbedre arbeidsflyten for fondets ansatte.

Oljefondssjef Nicolai Tangen uttrykker sterk begeistring for årets sommerstudenter og deres bidrag. «Hvis jeg hadde sett hva disse skulle jobbe med her i sommer for to år siden, så hadde jeg tenkt det var helt science fiction,» uttalte Tangen. Han fremhever at årets sommerprogram er det mest vellykkede fondet har arrangert siden ordningen startet i 2021.

Til sammen var det nesten 6 000 søkere på de 43 tilgjengelige praktikantstillingene for sommeren 2026. Blant de utvalgte var det studenter fra anerkjente institusjoner som NTNU, Harvard, MIT og London School of Business. Ida Tomine Berg (23), som studerer master i fysikk og matematikk ved NTNU, beskriver det som spesielt givende å se hvordan fondets ansatte har tatt i bruk systemene hun var med på å utvikle. «Vi har liksom ikke jobbet med pynteprosjekter bare for å ha noe å gjøre, men skapt noe som mange faktisk kan bruke,» sier Berg.

Ansvarlig bruk av AI

Studentene har fokusert på å utvikle løsninger som er direkte anvendbare i fondets daglige drift, snarere enn teoretiske prosjekter. Disse appene er designet for å håndtere tidkrevende manuelle oppgaver, for eksempel automatisering av analysearbeid knyttet til selskapstall. Tangen antyder at mesteparten av det studentene har utviklet, sannsynligvis vil bli implementert i fondets produksjonssystemer. På grunn av fondets strenge retningslinjer for informasjonssikkerhet, er detaljene rundt de spesifikke prosjektene konfidensielle.

«En av tingene vi har lært mye om er hvordan man bruker AI på en ansvarlig måte. Det blir ekstremt viktig på en arbeidsplass som denne,» understreker Berg. Hun etterlyser et sterkere fokus på praktisk anvendelse av kunstig intelligens ved norske universiteter og høyskoler, spesielt innenfor ansvarlig bruk. Tangen har også engasjert seg i diskusjonen med utdanningsinstitusjoner om relevansen av deres kursinnhold opp mot bransjens behov, spesielt innenfor AI-feltet. Etter en innledende debatt har det blitt etablert dialogmøter mellom fondet og universitetsledelser for å diskutere dette videre.

Tangen oppfordrer norske bedrifter til å ansette flere sommerstudenter, spesielt innen teknologi og AI. Han mener unge talenter bidrar betydelig til bedrifters innovasjon og utvikling, samtidig som de får verdifull arbeidserfaring. Herman Scheele (25), en av studentene, støtter dette synet og bemerker at unge generasjoner generelt er raskere til å ta i bruk nye verktøy og teknologier. «Unge tar til seg nye verktøy raskere, og er de som er mest frempå når det kommer til AI,» sier Scheele.

Når det gjelder forberedelsene studiene deres ga, svarer studentene ærlig at de ikke var fullstendig forberedt på oppgavene de møtte hos Oljefondet. Knut Opland Moen (22) påpeker at grunnleggende kunnskaper i programmering og databaser, som de har tilegnet seg gjennom studiene, er essensielt. Imidlertid manglet det spesifikk opplæring i hvordan man anvender og utvikler med kunstig intelligens i en profesjonell setting. «Men hvis det er vår jobb å ta i bruk AI, så har vi ikke fått noen forberedelse på det,» sier Scheele, og legger til at mange universiteter fortsatt foretrekker tradisjonelle undervisningsmetoder fremfor å integrere ny teknologi som AI i pensum.

SourceE24
Share