Kavliprisen 2026: Nytt syn på Melkeveien og hjerneforskning

Onsdag ble vinnerne av Kavliprisen, en prestisjetung vitenskapelig utmerkelse med en prissum på én million dollar, offentliggjort. Prisene deles ut annethvert år til fremragende forskere innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap. I år markerer prisene betydelige paradigmeskifter, spesielt innen astrofysikk, der en ny forståelse av Melkeveien utfordrer etablerte sannheter.

Prismottakerne i astrofysikk, Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata, har, ifølge Kavliprisens pressemelding, snudd opp ned på den årtier lange oppfatningen av Melkeveien som en stabil og vakker spiralgalakse. Deres forskning, som bygger på studiet av restene etter galakser som tidligere ble slukt av andre, indikerer at vår egen galakse er resultatet av enorme, kosmiske kollisjoner som fant sted for milliarder av år siden. Per Barth Lilje, komitéleder for Kavliprisen i astrofysikk, forklarer at dette gir et revolusjonerende nytt syn på universets formasjon. «Det gir et revolusjonerende nytt syn på hvordan universet vårt ble formet», uttalte Lilje.

Disse oppdagelsene endrer grunnleggende hvordan vi oppfatter universet. Galakser sees nå ikke bare som samlinger av stjerner, men som levende, historiske objekter som kontinuerlig formes, skades og gjenoppbygges gjennom gravitasjonelle prosesser. Denne nye innsikten gjør at det å stirre ut i rommet vil få en annen klang etter at disse forskernes funn er publisert.

Nytt paradigme innen nanovitenskap

Innen nanovitenskap har forskerne Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald mottatt prisen for sitt arbeid med det de kaller «twistronics». Denne disiplinen utforsker hvordan materialer kan endre egenskaper ved å bli vridd, et konsept Kavliprisen beskriver som «magiske vinkler». Ved å kombinere atomiske lag, som for eksempel grafen, og rotere dem til spesifikke vinkler, som den «magiske vinkelen» på 1,1 grad, oppnås uvanlige materialegenskaper, som for eksempel superledning. «Twistronics introduserte et nytt paradigme i nanovitenskap og åpnet dermed en ny, kraftfull plattform for å utforske interaksjonsdrevne kvantematerialer», sier Mari-Ann Einarsrud, komitéleder for Kavliprisen i nanovitenskap. Selv om det kan høres ut som magi, understreker Kavliprisen at dette er et resultat av avansert nanovitenskap.

Nevrovitenskapens prisvinnere, hvis navn ikke er offentliggjort i utdraget, har revolusjonert vår forståelse av hjernen ved å vise at størrelse ikke er avgjørende for intelligens. Deres forskning fokuserer på et høyst desentralisert, modulært og raskt system for selvforsyning i hjernen, basert på «lokal protein-translasjon». Dette innebærer at celler produserer proteiner der de trengs, for eksempel i synapsene, i stedet for å produsere alle sentralt i cellekroppen. Edvard Moser, komitéleder for Kavliprisen i nevrovitenskap, fremhever betydningen av disse funnene: «Funnene har fundamentalt endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på og vil ha implikasjoner for studiene av både nevrologiske og psykiatriske tilstander».

Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), Kunnskapsdepartementet og The Kavli Foundation i USA. Utdelingen og prisseremonien finner sted i Oslo den 1. september. Annelin Eriksen, preses for DNVA, understreker at prisene ikke bare anerkjenner forskernes prestasjoner, men også representerer en investering i fremtiden. «Å hedre disse fremragende forskerne er ikke bare en anerkjennelse av hva de har fått til; det er en investering i vår felles fremtid. Vi løfter frem hvor viktig det er med nysgjerrighet, standhaftighet og mot», sa Eriksen.