Fagforeninger krever større medvirkning i digitale fellestjenester
Tre fagforeninger mener Kunnskapsdepartementets forslag til styringsmodell for digitale fellestjenester ved universiteter og høgskoler mangler arbeidstaker- og sluttbrukerrepresentasjon. De krever revisjon før modellen fastsettes.

Kunnskapsdepartementet ønsker en bedre samkjøring og utvikling av digitale fellestjenester for universiteter og høgskoler. Et forslag om en ny styringsmodell ble sendt på høring med svarfrist 5. juni. Målet er å styrke gjennomføringsevnen og realisere kostnadseffektive fellesløsninger med høy grad av bruk. Sikt, som er kunnskapssektorens tjenesteleverandør for digitale løsninger, arbeider med dette.
Tre sentrale fagforeninger – Forskerforbundet, NTL og Tekna – reagerer imidlertid sterkt på det fremlagte forslaget. De mener forslaget har vesentlige mangler når det gjelder arbeidstakermedvirkning, partssamarbeid og sluttbrukermedvirkning. Organisasjonene ble heller ikke inkludert i selve høringsprosessen, noe som har ført til at de har utarbeidet et felles høringsinnspill.
"Vi mener høringsforslaget har vesentlige mangler når det gjelder arbeidstakermedvirkning, partssamarbeid og sluttbrukermedvirkning," skriver de tre fagforeningene. De påpeker videre at "Arbeidstakerorganisasjonene er ikke inkludert i høringslisten, ansattes organisasjoner er ikke gitt plass i den foreslåtte styringsmodellen, og brukermedvirkning fra ansatte og studenter er ikke formalisert som del av modellen." Fagforeningene krever derfor at Kunnskapsdepartementet reviderer forslaget før modellen fastsettes.
Bakgrunn for fagforeningenes bekymringer
Selv om fagforeningene støtter målet om en helhetlig og formålstjenlig styringsmodell for digitale fellestjenester, understreker de at digitale tjenester har direkte konsekvenser for de ansattes arbeidshverdag. Digitalisering er derfor ikke kun et teknologisk eller administrativt spørsmål, men et sentralt arbeidslivs- og medbestemmelsesspørsmål. Manglende inkludering av arbeidstakere og sluttbrukere i planleggings- og beslutningsprosesser kan føre til løsninger som ikke er tilpasset reelle behov eller som skaper unødvendige administrative byrder. Sikt har som formål å tilby nasjonale tjenester til utdanning og forskning, og skal sikre at alle institusjoner har tilgang til et godt tjenestetilbud og legge til rette for datadeling. Likevel er det viktig at disse tjenestene utvikles i dialog med de som faktisk skal bruke dem.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har fått utsatt sin høringsfrist til 10. juni. Deres styre skal behandle sitt innspill på et møte denne dagen. UHR har tidligere adressert behovet for bedre brukermedvirkning på både operativt og strategisk nivå, og mener dette må komme i tillegg til strategiske råd. UHR er også bekymret for hvordan den nye modellen vil påvirke private høgskoler, og for kapasiteten til Sikt når flere virksomheter, inkludert forskningsinstitutter og fagskoler, skal inkluderes i samstyringsmodellen. De mener UHRs organisasjon er godt egnet for forankring og samspill mellom universiteter, høgskoler og Sikt.
Fagforeningene Forskerforbundet, NTL og Tekna, representert ved henholdsvis leder Steinar A. Sæther, leder Kjersti Barsok og president Elisabeth Haugsbø, oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å revidere forslaget. De ønsker at partssamarbeid, medbestemmelse og brukermedvirkning blir integrerte og forpliktende deler av den nye tjenestestyringsmodellen for å sikre en vellykket digital utvikling i sektoren.
