Eksperter forklarer: Slik bidrar klimaendringer til monsterbranner

En rekke voldsomme skogbranner har preget Europa den siste uken, og Norge har nylig opplevd den katastrofale brannen i Krokstadelva. Mens mange av disse brannene har menneskelige årsaker, enten ved uhell eller overlegg, peker eksperter på at klimaendringene spiller en stadig viktigere rolle i å forsterke omfanget og intensiteten av brannene.

Klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero advarer om at utviklingen går raskere enn fryktet. "Risikoen for store branner og hetebølger i året som kommer, er enda større enn i år," sier han, og understreker at selv om det ikke er mulig å slå fast med 100 % sikkerhet, viser alle modeller at faren øker. "Uheldigvis er risikoen enda mye høyere for hvert år som går. Vi får ikke denne typen branner hvert år i Europa, men sannsynligheten kommer bare til å øke og øke."

Cristina Santin, en ledende spansk ekspert på skogbranner, bekrefter at selv om menneskeskapte faktorer alltid vil være en årsak til branner, viser all vitenskap at klimaendringer bidrar til å gjøre brannene større. Hun påpeker at også andre faktorer som landforvaltning og landbruk spiller inn. "Det hadde vært veldig fint om vi kunne sette fingeren på akkurat hvor mye klimaendringene spiller inn. Det kan vi ikke. Men de spiller en rolle," sier Santin.

En skremmende syklus

Forskerne forklarer at en vesentlig endring er den forventede forverringen av værforholdene: villere og våtere vintre etterfulgt av varmere og tørrere somre. Dette skaper en "brannbombe", spesielt i Sør-Europa. Den frodige vegetasjonen som vokser frem under våte vintermåneder, tørker ut og blir lett antennelig om sommeren, noe som resulterer i at en liten gnist raskt kan utvikle seg til en ukontrollerbar monsterbrann. Brannene oppstår altså ikke direkte på grunn av klimaendringene, men blir betydelig større og mer ekstreme som følge av dem.

Santin refererer til fjoråret som et vanskelig år, med en anslått 30 % økt risiko for store branner sammenlignet med tidligere. "Vi har fått to kraftige advarsler om at vi må gjøre noe," sier hun, og mener vi må lære oss å "sameksistere med flammene". Dette vil kreve store samfunnsmessige justeringer, både for å bekjempe klimaendringene og for å tilpasse oss de nye realitetene. "Denne sommeren har vært ekstrem. Det kommer til å bli verre i framtiden," advarer hun.

Bjørn Samset ved Cicero bekrefter at Santins observasjoner stemmer overens med alle klimamodeller. "En brann er et komplisert beist. Den må begynne på en måte. Det kan være mennesker, eller et lyn. Men det som virkelig skaper en storbrann, er det som skjer etterpå," sier Samset. Han forteller at bekymringen for skogbranner er global, og nevner en nylig konferanse i Nairobi hvor temaet var fremtredende for forskere fra hele verden. Selv om Norge har et kaldere og fuktigere klima som demper ekstremitetene, ser man også her den samme negative utviklingen.

Et særtrekk for Norge, ifølge Samset, er at tørre og snøfattige vintre kan skape grobunn for branner om sommeren. Storbrannen i Krokstadelva, som oppsto under en intens hetebølge og ble forsterket av knusktørr vegetasjon i boligfeltet, tjener som et eksempel på hvordan flere faktorer, inkludert klima, konvergerer for å skape store branner. "Det er opplagt mange faktorer inne i bildet. Men tørre tujahekker som brenner, er en av dem. Ingen sier at den brannen startet på grunn av klimaendringene, men det viser hvordan det gjør ting enda litt verre," forklarer Samset.

Situasjonen i Sør-Europa har ført til at statsledere og EU har etterlyst et krafttak for klimaet, og kaller brannene en "kraftig oppvekker". Samset anerkjenner at utviklingen av klimaendringenes skadelige effekter skjer raskere enn forventet. "Vi har prøvd å ikke krisemaksimere altfor mye. Nå viser det seg at konsekvensene kommer før vi har sagt. Kanskje vi burde vært enda mer krisemaksimerende," sier han.

Til tross for at det tar tid å snu klimaendringene, selv om utslippene stoppes umiddelbart, er løsningen en kombinasjon av tiltak. "Da er vi tilbake til der vi startet. Hva får brannene til å oppstå? Det er jo veldig ofte menneskelige faktorer. De faktorene kan vi gjøre noe med," sier Samset. Han peker på behovet for bedre forebygging, beredskap og forsikringsordninger. "Det å tilpasse seg klimaet er noe av det viktigste nå. Samtidig som at jo mindre vi slipper ut framover, jo mindre blir forverringen av dette problemet," konkluderer han. "Vi mennesker er litt innrettet sånn at vi trenger disse oppvekkerne. Forhåpentligvis får vi litt av det i Europa nå."