Nytt Alzheimers-funn gir håp om tidligere diagnose

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har gjort et gjennombrudd som kan endre hvordan Alzheimers sykdom diagnostiseres. Studien, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Neuroscience, viser at strukturelle endringer i hjernen kan observeres minst syv år før opphopning av plakk, som i dag regnes som det tidligste synlige tegnet på sykdommen via PET-skanning. Dette nye funnet åpner for potensialet til å oppdage Alzheimers betydelig tidligere enn tidligere mulig.

Hovedforfatter James Michael Roe forklarte funnenes betydning til NTB: "Vi avdekket at strukturelle endringer i hjernen oppstår mange år før man ser høye nivåer av plakk på PET-skanninger, som er den hjerneskanningen som brukes i dag for å finne det tidligste tegnet på Alzheimers sykdom." Disse endringene ble observert hos deltakere som senere utviklet plakk, et tegn som normalt dukker opp mange år før kognitiv svikt blir merkbar.

Studien fulgte 1051 kognitivt friske individer over nesten to tiår, ved hjelp av regelmessige MR-skanninger. Denne langsgående tilnærmingen gjorde det mulig for forskerne å identifisere hvem som utviklet plakk og nøyaktig når det skjedde. Ved å analysere MR-bilder fra tiåret før plakk ble påvist, oppdaget forskerne tidligere strukturelle endringer i hjernen hos disse individene. "Vi har funnet det tidligste signalet som til nå er oppdaget på hjerneskanninger, noe som kan være nyttig for å følge sykdomsutviklingen før symptomene viser seg og bidra til tidligere oppdagelse," uttalte Roe.

Potensial for ny behandlingsstrategi

Dagens medisinske behandlinger for Alzheimers retter seg ofte mot sykdomsstadiet der kognitiv svikt allerede er tydelig og plakk er påvist. Roe mener at det nye funnet har stor betydning for utviklingen av fremtidige medisiner og behandlingsmetoder. "Nye behandlinger kan potensielt inkludere medisiner som kan bremse eller forhindre sykdomsutvikling på et tidligere stadium," sa han. Dette kan gi håp om intervensjoner som kan forsinke eller stoppe sykdomsprogresjonen før alvorlig skade oppstår.

Professor Anders Martin Fjell, senterleder ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) ved UiO, beskriver funnene som "banebrytende." Han understreket at forskningen har sett på kognitivt velfungerende, eldre mennesker og analysert hjernestrukturendringer i årene før plakk kunne detekteres. Fjell bemerket imidlertid kompleksiteten rundt Alzheimers, som trolig utløses av flere faktorer, inkludert aldring, noe som gjør sykdommen utfordrende å behandle.

Fjell foreslår to mulige tolkninger av funnene: Enten starter de skadelige prosessene assosiert med plakkdannelse lenge før plakket er synlig på skanning, eller så er det andre prosesser som forårsaker disse tidlige strukturendringene i hjernen, som igjen kommer før plakkopphopningen. "Om det siste er sant, viser det at det er viktig å fortsette å utvikle medisiner som er målrettet mot andre ting enn plakkopphopning. Men dette må vi ha mer kunnskap om," konkluderte Fjell, og understreket behovet for videre forskning for å fullt ut forstå mekanismene bak sykdommen og optimalisere fremtidige behandlingsstrategier.