Egg kan redusere risiko for Alzheimers sykdom, viser forskning

Forskning publisert i 2026 antyder at et ukentlig inntak av mer enn fem egg kan være assosiert med en 27 prosent lavere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Denne koblingen ble observert i en studie som undersøkte kostholdsvaner og demensrisiko, men eksperter understreker at den "relative effekten" er liten, og at den generelle risikoen for demens i utgangspunktet er lav.

Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, forklarer at selv om risikoen kan reduseres fra 1 prosent til 0,73 prosent, er det likevel en merkbar reduksjon. Han påpeker imidlertid viktige forbehold ved studien, spesielt når det gjelder gruppen som ble undersøkt.

Den potensielle effekten av egg på hjernen tilskrives i stor grad næringsstoffet kolin. Kolin omdannes i kroppen til acetylkolin, en signalsubstans som er avgjørende for kognitiv funksjon. Interessant nok er acetylkolin et stoff som enkelte eksisterende medisiner mot Alzheimers sykdom forsøker å påvirke for å dempe symptomer ved å øke mengden i hjernen.

Selbæk bekrefter at funnene fra undersøkelsen er tydelige, men understreker at det kreves mange og varierte studier før man kan trekke definitive konklusjoner om kosthold og demens. "Jeg vil heller si at egg ikke øker risikoen for demens, og at det kan være en del av et kosthold som henger sammen med lavere risiko," sier han.

Kostholdets rolle utover egg

Egg er ikke alene om å vise positive sammenhenger med redusert demensrisiko. Forskning har også vist lignende resultater for inntak av grønnsaker, spesielt grønne bladgrønnsaker, samt frukt og belgfrukter. Selbæk mener at kosthold generelt spiller en betydelig rolle for demensrisikoen, om enn ofte indirekte. Kostholdet påvirker risikofaktorer som høyt blodtrykk, fedme og diabetes, som igjen er kjente risikofaktorer for utvikling av demens.

Til tross for disse observasjonene, er kosthold foreløpig ikke anerkjent som en egen, selvstendig risikofaktor for demens. Dette ble nylig bekreftet i den siste vurderingen fra den uavhengige Lancet-kommisjonen i 2024, som identifiserte 14 hovedrisikofaktorer, men ikke kosthold spesifikt.

En sentral svakhet ved den nevnte eggstudien er den spesielle gruppen som ble undersøkt: sunne livsstilsgrupper, spesifikt grønnsaksspisende syvendedagsadventister i Loma Linda, California. Selbæk peker på at denne gruppens helsebevisste atferd, som inkluderer et vegetarisk kosthold og sannsynligvis andre livsstilsfaktorer, kan begrense muligheten for å overføre resultatene direkte til den generelle befolkningen. "Den typen livsstil gjør det vanskelig å vite om det er eggene alene som forklarer funnene," sier han.

Videre kan tilberedningsmetoden for egg ha betydning. Selbæk stiller spørsmål ved om helseeffekten er den samme for eggedosis, eggerøre med mye smør, eller egg og bacon, og antyder at enklere tilberedninger kan være gunstigere. Det norske forskningsmiljøet har per 2026 relativt lite data på sammenhengen mellom kosthold og demens, men flere prosjekter, som bruker data fra store norske befolkningsundersøkelser som HUNT undersøkelsen, er under planlegging.

Selv om forskningen pågår, oppfordrer ekspertene til å ikke bli for besatt av å telle spesifikke matvarer. Generelle kostholdsråd, kombinert med regelmessig fysisk, mental og sosial aktivitet, anbefales som den mest effektive strategien for å redusere risikoen for demens.