Døde COVID-pasienter av lindrende behandling?

Spørsmål om dødsfall blant COVID-19-pasienter som følge av "lindrende" behandlingsprotokoller ble reist under pandemien. En analyse av prosedyrer brukt på norske sykehjem, spesielt sykehjem, antyder at kombinasjonen av smertelindrende og beroligende midler, som morfin og midazolam, kan ha hatt utilsiktede dødelige konsekvenser. Artikkelen peker på at disse medikamentene, spesielt midazolam, krever nøye overvåkning og erfarent personell, noe som ofte manglet på sykehjemmene.

Tidlig under COVID-19-pandemien ble det flere steder innført et initiativ for palliativ behandling av smittede pasienter. Denne behandlingen involverte en kombinasjon av morfin, for smertelindring, og midazolam, et beroligende middel. Akershus Universitetssykehus (AHUS) refererte til et innlegg i Tidsskriftet for den norske legeforening som grunnlag for sine lokale protokoller. Disse protokollene var i bruk fra mars 2020 til oktober 2023.

Tilbakemeldinger fra AHUS indikerer at daværende ledere ved den palliative avdelingen som utarbeidet prosedyren, nå er pensjonister, og spesifikke dokumenter ikke lenger er tilgjengelige. Avdelingsleder ved palliativ avdeling ved AHUS opplyste at rådene fulgte nasjonale faglige råd fra Helsedirektoratet og praksis i palliative miljøer ved mange sykehus. Innlegget i Tidsskriftet ble publisert i april 2020 av styret i Norsk forening for palliativ medisin (NFPM).

Kritikk av behandlingsprotokollene

Kritikken retter seg mot at midazolam, som er ment for anestesi og krever intensiv overvåkning av pustefunksjon og hjerteaktivitet, ble foreskrevet for bruk på sykehjem. Preparatomtalen i Felleskatalogen understreker at midazolam kun skal administreres av erfarne leger med tilgang til utstyr for respiratorisk og kardiovaskulær støtte, og av personell trent i å gjenkjenne og behandle bivirkninger. AHUS' protokoll forsøkte delvis å bøte på dette med en rådgivningstelefon, men dette anses som utilstrekkelig.

Videre reises det bekymring rundt bruken av midazolam hos pasienter med nedsatt lungefunksjon, en risikogruppe som ofte inkluderte COVID-19-pasienter. Preparatomtalen advarer spesifikt mot bruk hos eldre, kronisk syke eller svake pasienter, samt ved nedsatt lungefunksjon. Bruk av midazolam sammen med opioider som morfin forsterker den sederende effekten og kan føre til ytterligere nedsatt respirasjon.

Doseringen i protokollene, som angir opptil 10 mg midazolam hver annen time i kombinasjon med morfin, kan sammenlignes med vedlikeholdsdoser brukt på intensivavdelinger, men da ofte vektjustert. En person på 70 kg ville få doser som nærmer seg doser brukt for sedasjon på intensivavdelinger, pluss morfin.

Det spekuleres i om protokollene ble iverksatt delvis som en respons på psykisk stress og frykt hos pasienter, forårsaket av smitteverntiltak som besøksforbud og redusert kontakt med pårørende. Situasjonen, der pasienter var isolert og møtte helsepersonell i smittevernsutstyr, kan ha skapt en følelse av utrygghet som protokollene forsøkte å lindre, ikke bare fysiske, men også psykiske plager.

Førsteamanuensis Shahidul Islam ved Karolinska Institutet uttalte i en kommentar i Dagens Medisin at kombinasjonen av morfin og midazolam til alvorlig syke COVID-19-pasienter med akutt pustebesvær og respirasjonssvikt ikke var forenlig med vitenskap eller beprøvd erfaring. Han påpekte at selv om palliativ omsorg skal lindre symptomer, må det ikke skje ved å forårsake pasientens død, og at slik behandling ville være ulovlig dødshjelp, selv om den utføres av medfølelse.

Det er uklart hvor mange som døde som følge av disse protokollene i perioden de var aktive. Det spekuleres i om en del av dødsfallene som ble registrert som COVID-19-relaterte, faktisk skyldtes denne behandlingen. Opprinnelsen til protokollene er også uklar, men det antas at de ble innført internasjonalt og adoptert av det norske helsebyråkratiet, muligens via legeforeningen.