Vitamin B12-status hos spedbarn: Norsk forskning avdekker usikkerhet
Ny doktorgradsstudie fra Universitetet i Bergen belyser vitamin B12-status hos spedbarn i Norge og globalt. Funnene indikerer betydelig variasjon avhengig av målemetoder, og fremhever amming og mors status som viktige faktorer.
En ny doktorgradsstudie fra Universitetet i Bergen kaster lys over den kritiske rollen vitamin B12 spiller for spedbarns utvikling og vekst, og avdekker samtidig betydelig usikkerhet knyttet til hvordan denne statusen best kan måles. Sol Maja Bjørkevoll Bjerke forsvarte nylig sin doktorgrad, som bygger på data fra de norske studiene Mammas Mat og RART, supplert med en omfattende global litteraturgjennomgang og metaanalyse. Studien undersøkte vitamin B12-status hos spedbarn ved hjelp av direkte og indirekte biomarkører i blod, og utforsket faktorer som kan påvirke nivåene.
Resultatene viser en påfallende variasjon i andelen spedbarn som klassifiseres med lav vitamin B12-status. I de norske studiene alene varierte denne andelen fra 5 % til hele 70 %, avhengig av hvilke spesifikke biomarkører og grenseverdier som ble anvendt i analysen. Denne store spredningen understreker utfordringen med å fastslå en entydig målestandard for spedbarn. Globale data fra metaanalysen bekreftet et lignende bilde, der andelen spedbarn med utilstrekkelige B12-nivåer spente fra 18 % til 70 % på tvers av ulike studier og regioner.
Usikkerhet rundt målemetoder
Et sentralt funn i avhandlingen er den pågående usikkerheten rundt valg av optimale biomarkører og grenseverdier for å vurdere vitamin B12-status hos spedbarn. Mens vitamin B12 er kjent for å være essensielt for blant annet DNA-syntese, cellemetabolisme og utviklingen av nervesystemet, er det mangel på konsensus om standardiserte metoder for tidlig deteksjon av mangel hos spedbarn. Dette kan potensielt føre til feilklassifisering og forsinket intervensjon, noe som er spesielt bekymringsfullt gitt vitaminets vitale betydning i den første levefasen.
Studien fremhever også viktigheten av maternelle faktorer. Funnene indikerer at både amming og mors egen vitamin B12-status har en signifikant assosiasjon med spedbarnets ernæringsstatus. Dette understreker behovet for å vurdere mors helse og kosthold som en integrert del av strategier for å sikre tilstrekkelig B12-inntak hos spedbarn, spesielt i populasjoner der mors B12-mangel er utbredt. Bjerkes arbeid bidrar dermed ikke bare med kvantitative data, men også med kvalitativ innsikt i de komplekse samspillene som påvirker spedbarns ernæringsstatus.
Doktorgradsarbeidet ble utført ved Sykehuset Innlandet og Det medisinske fakultet, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Carolien Konijnenberg, med medveiledere Tor A. Strand, Kjersti S. Bakken og Beate S. Solvik. Bjerke, utdannet klinisk ernæringsfysiolog, har en bachelorgrad i human ernæring fra 2019 og en mastergrad i klinisk ernæring fra 2021, begge fra Universitetet i Bergen.