Tretti års forskning: Stråling fra trådløs teknologi kan skade helsen

En omfattende gjennomgang av tre tiår med vitenskapelig forskning, utarbeidet av Dr. Joel M. Moskowitz fra University of California, Berkeley, indikerer en sterk sammenheng mellom eksponering for elektromagnetiske felt (EMF) og negative helseeffekter. Oppsummeringen, basert på arbeid av professor emeritus Henry Lai, dekker studier publisert fra 1990 til mai 2026 og presenterer et bekymringsfullt bilde av potensielle farer knyttet til moderne trådløs teknologi og elektrisk infrastruktur.

Forskningen analyserer effektene av radiofrekvent stråling (RFS), som brukes i alt fra mobiltelefoner til Wi-Fi, samt ekstremt lavfrekvente (ELF) og statiske elektromagnetiske felt fra strømnett og batteridrevne enheter. Resultatene viser at et overveldende flertall av fagfellevurderte studier har funnet signifikante negative biologiske effekter. Blant disse er oksidative effekter, som involverer skadelige frie radikaler, og direkte skade på DNA. Spesielt bekymringsverdig er funnene knyttet til kreft og reproduksjonsproblemer.

Ifølge Dr. Lais sammendrag, som inkluderer over 3000 publiserte artikler, rapporterte 72% til 89% av studiene som undersøkte genetiske, nevrologiske og reproduktive utfall, signifikante effekter. For radiofrekvent stråling spesifikt, fant mellom 72% og 89% av studiene betydelige virkninger. Selv ved lav eksponering, som målt ved SAR-verdier (Specific Absorption Rate) under 0,40 W/kg – en brøkdel av grensene satt av organisasjoner som FCC og ICNIRP – fant 89% av studiene publisert siden 1997 signifikante oksidative effekter.

Bekymringsfull statistikk og manglende tiltak

Til tross for de klare funnene, peker oppsummeringen på at globale helseorganisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) tidvis har nedvurdert bevisene. En WHO-gjennomgang fra 2024 som kun undersøkte 52 studier, konkluderte med at belegget for en sammenheng mellom RF-EMF og biomarkører for oksidativt stress var av «svært lav pålitelighet». Dette står i sterk kontrast til andre ferske WHO-bestilte gjennomganger som med «høy sikkerhet» konkluderer med at langvarig eksponering for RFS forårsaker kreft i hjerte og hjerne, samt infertilitet.

Historisk sett har International Agency for Research on Cancer (IARC), WHOs kreftforskningsenhet, klassifisert radiofrekvent stråling som «muligens kreftfremkallende for mennesker» (Gruppe 2B) i 2011. En planlagt re-evaluering i 2024 ble utsatt, til tross for at de fleste nye studier har funnet betydelig genotoksisitet. Eksperter som Dr. Moskowitz mener at en re-klassifisering til «sannsynligvis kreftfremkallende» (Gruppe 2A) eller «kreftfremkallende» (Gruppe 1) er sannsynlig dersom uavhengige eksperter uten interessekonflikter blir involvert. Også ekstremt lavfrekvente (ELF) felt, som ble klassifisert som mulig kreftfremkallende av IARC lenge før RFS, utgjør en bekymring.

«Overvekten av fagfellevurdert forskning publisert siden 1990 har funnet betydelige negative virkninger fra eksponering for radiofrekvensstråling og ekstremt lavfrekvente og statiske elektromagnetiske felt,» heter det i sammendraget. Det understrekes at dagens eksponeringsgrenser ikke ser ut til å forhindre disse skadelige helseeffektene, noe som reiser presserende spørsmål om behovet for strengere reguleringer og økt bevissthet rundt vår stadig mer digitaliserte hverdag.

Konsekvensene av denne forskningen er vidtrekkende. Med den fortsatte utrullingen av 5G-nettverk og en stadig økende mengde tilkoblede enheter, blir befolkningens eksponering for ulike former for elektromagnetiske felt bare høyere. Spørsmålet som gjenstår er hvorvidt samfunnet er villig til å ta disse funnene på alvor og implementere tiltak for å beskytte folkehelsen mot de potensielle farene som trådløs teknologi og elektrisk infrastruktur kan utgjøre. Oppsummeringen fra Dr. Moskowitz og Dr. Lai gir et solid vitenskapelig grunnlag for en slik diskusjon.