Saunaens Fordeler: Helsegevinster for Hjerte og Hjerne
Ny forskning peker på flere helsefordeler ved regelmessig saunabruk, inkludert forbedret hjertehelse, lavere blodtrykk og redusert risiko for demens. Kombinasjon med kaldbad kan forsterke effekten.
Regelmessig bruk av badstue, eller sauna, kan gi betydelige helsefordeler, ifølge en rekke studier. Forskning fra Finland, som lenge har hatt sauna som en sentral del av kulturen, peker spesielt på positive effekter for hjerte- og karsystemet, blodtrykket og kognitiv funksjon. I tillegg kan kombinasjonen med kaldbad gi ytterligere positive effekter for kroppens stressrespons og energinivå.
En finsk studie fra 2015, som fulgte 2 315 menn over en periode på rundt 20 år, avdekket en markant sammenheng mellom hyppig saunabruk og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. Mennene som benyttet sauna fire til sju ganger i uken, hadde en signifikant lavere forekomst av plutselig hjertedød og dødelig hjerte- og karsykdom sammenlignet med de som kun badet én gang i uken. Selv om studien viser en sterk korrelasjon, understreker forskerne at den ikke beviser at saunaen alene er årsaken til disse helsegevinster. Det er en observasjonsstudie, som indikerer en sammenheng snarere enn et direkte årsaksforhold.
Videre forskning har også rettet oppmerksomheten mot effekten av sauna på blodtrykk og karsystemets elastisitet. En finsk studie fra 2018, der 102 deltakere gjennomgikk en 30-minutters saunøkt, observerte en reduksjon i både blodtrykk og blodårestivhet etter behandlingen. En annen langtidsstudie fra Finland har også indikert at personer som regelmessig benytter sauna, har en lavere risiko for å utvikle høyt blodtrykk over tid.
Kognitive Fordeler og Effekten av Kulde
På hjernehelsefronten viser en studie publisert i 2017, hvor over 2 300 menn ble fulgt i over 20 år, lovende resultater. De som regelmessig badet i sauna, spesielt de som badet fire til sju ganger ukentlig, viste en 66 prosent lavere registrert risiko for å utvikle demens og en 65 prosent lavere risiko for Alzheimers sykdom sammenlignet med de som badet sjeldnere. Igjen presiserer forskerne at dette er observasjonsdata, og at det ikke kan fastslås at saunaen er den direkte årsaken. Andre livsstilsfaktorer kan også spille en rolle i disse funnene.
De som våger seg på et iskaldt bad rett etter saunaen, kan oppleve ytterligere fordeler. Regelmessig eksponering for kulde ser ut til å redusere kroppens stressrespons. En finsk studie fra 2001 fant at etter tre måneder med regelmessig vinterbading, hadde kroppens stressreaksjoner på kaldt vann avtatt. Forskere antyder at kroppen gradvis tilpasser seg kuldebelastningen.
Kuldesjokket fra et kaldt bad kan også gi en umiddelbar oppkvikker. Forskning på kuldeeksponering viser økte nivåer av noradrenalin, et hormon som spiller en rolle i kroppens kamp-eller-flukt-respons. Noradrenalin kan føre til økt oppmerksomhet, skjerpet fokus og raskere reaksjonsevne. En studie blant vinterbadere i Finland fant at de rapporterte mindre tretthet og spenning, og følte seg mer energiske og aktive etter vintersesongen. Selv om mange av disse studiene er basasert på observasjoner, og det ikke alltid er mulig å fastslå en direkte årsakssammenheng, er det en bred enighet om at sauna-opplevelsen i seg selv er svært behagelig.
Det er viktig å merke seg at mye av forskningen på sauna-bruk er basert på observasjonsstudier. Dette betyr at forskere kan identifisere sammenhenger mellom hyppig bruk av badstue og bedre helseutfall, men det er ikke alltid mulig å konkludere med at saunaen er den eneste eller direkte årsaken. Likevel, uavhengig av de vitenskapelige bevisene, er den generelle oppfatningen at å ta en sauna er en herlig og avslappende aktivitet.