Norske Elever Sliter med Matte: Ny Læreplan og Pedagogikk Utfordres

Ny forskning indikerer at norske skoleelever presterer svakt i matematikk sammenlignet med mange andre nasjoner. Prognoser viser at nesten 30 prosent av årets skolestartere kan ende opp med kritisk lav matematikkforståelse ved fullført tiendedel, ifølge Utdanningsforskning (2026). Som et tiltak for å reversere denne negative utviklingen, planlegger Arbeiderparti-regjeringen å implementere en ny læreplan i matematikk fra og med neste skoleår. Ambisjonene er lovende, men det er usikkert hvorvidt endringer i læreplanen alene vil være tilstrekkelige for å løse de underliggende problemene.

For å styrke elevenes matematiske ferdigheter er det essensielt å forstå årsakene til at så mange elever sliter med faget. Siden de internasjonale TIMSS-målingene ble etablert i 1995, har matematikkompetansen i norsk skole gradvis avtatt. Samtidig legger den norske matematikkmodellen stadig større vekt på lesing og arbeid med tekstoppgaver. Denne utviklingen skaper ytterligere utfordringer i en tid da leseferdighetene blant barn også viser en nedadgående trend. Når elever over tid opplever manglende mestring i matematikk, kan dette svekke deres selvtillit og påvirke læringen i andre fag, potensielt bidra til økt skolefravær, som er et kjent problem i norsk skole (Udir, 2025b). Utfordringene stopper ikke ved grunnskolen. I år strøk et betydelig antall grunnskolelærerstudenter på nasjonale deleksamener i matematikk, selv blant de som oppfylte opptakskravene. Mellom 73 og 75 prosent av studentene som fikk dispensasjon fra opptakskravene, feilet på deleksamenen, mens 37–51 prosent av de som oppfylte kravene, ikke besto. Selv blant studenter med spesielt sterke forkunnskaper, var strykprosenten på 16–19 prosent. Disse tallene er dypt bekymringsfulle.

En Kritisk Vurdering av Undervisningsmetoder

Det finnes flere mulige forklaringer på den negative trenden. En faktor som etter vår mening har fått for lite oppmerksomhet, er selve måten matematikk undervises på. De svake resultatene, både i grunnskolen og i lærerutdanningene, kan skyldes at Norge over en lengre periode har valgt en matematikkpedagogikk som ikke fungerer optimalt. Matematikkdidaktikk, fagfeltet som omhandler undervisningens metoder, innhold og begrunnelser, har sett en problematisk utvikling i Norge de siste tiårene. Undervisningen har i stor grad vært preget av en såkalt horisontal modell. I denne modellen oppfordres elever til å samarbeide, diskutere og forklare sine tankeprosesser, med mål om å utvikle dypere forståelse og refleksjon. Problemet med denne tilnærmingen er at den stiller svært høye krav til språk, lesing og evnen til å artikulere egne resonnementer. Elever som har sterke språklige ferdigheter, får dermed et fortrinn. For elever som allerede strever med matematisk forståelse eller lesing, kan terskelen bli uoverstigelig. De må ikke bare løse problemer korrekt, men også beherske matematisk språk, logikk og evnen til å reflektere over egne løsningsstrategier. Mange elever blir hengende etter, både faglig og sosialt. Paradoksalt nok ble denne modellen innført for å gjøre matematikk mer tilgjengelig og mindre autoritær, som en erstatning for en mer vertikal modell. Den eldre, vertikale modellen, hvor læreren i større grad demonstrerte fremgangsmåter, forklarte regler og vektla systematisk øvelse, hadde sine svakheter og kunne oppleves som ensidig for enkelte elever. Men den ga også mange elever et solid grunnlag av ferdigheter som ny læring kunne bygge videre på. Begge pedagogiske modeller har sine fordeler og ulemper. Imidlertid har den horisontale modellen dominert for lenge. I praksis har selve regneferdigheten blitt 'pakket inn' i stadig mer språk, refleksjon og metodisk kompleksitet. Konsekvensen er at elevene må mestre langt mer enn bare matematikk for å lykkes i matematikk. Dette gjelder også for grunnskolelærerstudentene. Deres forventes å beherske den samme faglige tilnærmingen, og de høye stryk­tallene indikerer at mange kommende lærere finner kunnskapsformatet utfordrende og til dels virkelighetsfjernt.

Regjeringens nye læreplan er et forsøk på å styrke elevenes grunnleggende regneferdigheter. Likevel bør debatten ikke stoppe ved læreplanendringer alene. For at flere elever skal oppnå suksess i matematikk, må vi også grundig diskutere de pedagogiske idealene som har formet faget gjennom flere tiår. Fremtidens spørsmål er derfor ikke bare *hva* elevene skal lære, men også *hvordan* matematikkundervisningen kan organiseres på en måte som fremmer mestring for flere og reduserer frafallet.