Livets siste angrer: Hva mennesker savner når døden nærmer seg

Forskning på hva mennesker angrer på mot slutten av livet, avdekker et slående mønster: det er handlinger som aldri ble utført, som skaper mest anger. Studier av døende pasienter og langtidsoppfølging av individer gjennom livet, peker konsekvent mot uoppfylte drømmer, ubrukte talenter, unngåtte reiser og forsømte relasjoner som de mest plagsomme tankene.

Professor emeritus i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, Per Nortvedt, bekrefter disse funnene. Han forteller om erfaringer fra palliasjonsforskning, der uoppgjorte konflikter med nærmeste ble skildret som spesielt smertefullt. "Å oppleve at folk hadde slike eksistensielle smerter i tillegg til fysiske smerter som er vanskelige å lindre, det var noe av det verste jeg opplevde," sier han.

Klassiske studier, som den utført av forskerne Thomas Gilovich og Victoria Medvec på 1990-tallet, fant at mens kortsiktig anger ofte skyldes feil som er gjort, er den langvarige angeren knyttet til det som aldri ble forsøkt. Dette inkluderer å ikke ta initiativ til forhold, velge bort utdanning eller karrieremuligheter, eller unnlate å uttrykke kjærlighet.

Viktigheten av nære relasjoner

Den anerkjente Harvard Study of Adult Development, som har fulgt mennesker siden 1930-tallet, har flere ganger understreket viktigheten av nære relasjoner for generell livstilfredshet og til og med forventet levealder. Forskere innen palliativ medisin observerer også hvordan døende pasienter ofte søker å skape mening rundt livene sine, og legger vekt på tilknytning, kjærlighet og mening fremfor materielle goder eller karrieresuksess. Penger og status blir sjelden trukket frem som det viktigste, med mindre dårlig økonomi har skapt et liv preget av stress. Når grunnleggende økonomisk trygghet er ivaretatt, er det de mellommenneskelige båndene som verdsettes høyest i livets siste fase.

En systematisk gjennomgang fra 2024 av forskning på anger, publisert i tidsskriftet Frontiers, oppsummerte funn fra flere tiår. Studiet bekreftet at følelsen av tapte muligheter ofte plager mennesker mot slutten av livet, og at sterk livsanger er koblet til lavere livstilfredshet og økt depresjon. Spesielt de som føler at livet kunne blitt fundamentalt annerledes hvis de hadde tatt andre valg, er ofte hardt rammet. Likevel viser forskningen at de færreste ville ønsket seg et fullstendig annet liv.

Noen studier antyder at det kan være psykisk helsebringende å forsøke å reparere det som kan repareres, for eksempel ved å ta kontakt med familie, endre livsstil eller gjenoppta gamle interesser. For det som ikke kan reverseres, blir evnen til å slippe taket og omtolke livshistorien sentral. Interessant nok ser forskere ofte at eldre mennesker, til tross for potensielt sterkere angeropplevelser, håndterer anger bedre enn yngre, delvis fordi de klarer å fokusere på livets positive aspekter. Studiene trekker frem viktigheten av å fokusere på det positive, selv når angeren er til stede. Videre forskning på eksistensielle smerter bidrar til å forstå hvordan disse følelsene kan lindres.