Hantavirus-utbrudd understreker viktigheten av god ventilasjon

Et nylig utbrudd av hantavirus ombord på et cruiseskip har igjen satt fokus på smittevern. Selv om viruset, som Andes-varianten som sirkulerte, er betydelig mindre smittsomt mellom mennesker enn covid-19, kan det ha en dødelighet på opptil 40 prosent. Med ingen vaksine eller dokumentert behandling tilgjengelig, og usikkerhet rundt smitteveier, inkludert muligheten for luftbåren smitte på nært hold, understreker dette viktigheten av tiltak som god ventilasjon.

Mens de fleste hantavirus hovedsakelig smitter fra gnagere til mennesker, har Andes-varianten vist en evne til smitte mellom mennesker. Studier av nylige utbrudd antyder at inhalasjonssmitte kan skje over avstander opptil 2,5 meter innendørs, spesielt via aerosoler. Selv om det kreves en høyere virusmengde for hantavirus-smitte sammenlignet med influensa eller covid-19, gjør den høye dødeligheten og mangelen på effektive behandlinger at man ikke bør vente på endelig bevis for luftbåren smitte før man iverksetter tiltak.

Lærdommer fra pandemien neglisjert?

Under covid-19-pandemien ble det gjort omfattende forskning på virusspredning, inkludert viktigheten av ventilasjon og innendørs luftkvalitet. Tiltak som bruk av CO2-målere og diskusjoner om luftskifte viste at godt ventilerte rom kunne bidra til å begrense smittespredning. Imidlertid ser det ut til at disse lærdommene ikke fullt ut er integrert i dagens praksis. Folkehelseinstituttet (FHI) har avviklet sin gruppe for inneklima, og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) vurderer å redusere kravene til ventilasjon i byggteknisk forskrift (TEK) av kostnadseffektivitetshensyn. Fokuset i bransjen ligger ofte på måling av luftmengder og energibruk, snarere enn på ventilasjonens evne til å fjerne partikler og virus fra inneluften.

Forskere ved prosjektet RecirculateIT har undersøkt luftkvalitet i bygg med resirkuleringssystemer, som gjenbruker innendørs luft. Ved å måle forurensninger som endotoksiner og sopp, og utvikle modeller basert på erfaringer fra covid-pandemien, har de vurdert virusrisiko under ulike ventilasjonsscenarioer. Konklusjonen er at valg av filtertype, luftmengde og styring av ventilasjonen har en betydelig innvirkning på virusrisikoen. Smartere ventilasjonsstyring, i kombinasjon med virusprediksjon, kan være svært effektivt, og nødvendig datautveksling er teknisk mulig.

En av de sentrale utfordringene er mangelen på en oppdatert inneklimastandard i Norge, samt klare anbefalinger for ventilasjon rettet mot virussmitte. Det trengs krav til filtrering av biologiske forurensninger, støv og partikler, som kan styre ventilasjonen mer effektivt enn kun temperatur og luftmengde. Selv om forbedrede virusfiltre kan øke energibruken og kostnadene, er det en nødvendig investering for å redusere risikoen for smitte. Spørsmålet er ikke om vi har råd til bedre ventilasjon, men om vi har råd til å la være.

Hantavirus-utbruddet er trolig ikke starten på en ny pandemi, gitt virusets egenskaper. Likevel tjener det som en viktig påminnelse om at vi må forberede oss på fremtidige virusutfordringer. God ventilasjon, effektiv filtrering og opprettholdelse av høy luftkvalitet er etablert som effektive metoder for å redusere risikoen for luftbåren smitte. Det er på tide å implementere føre-var-tiltak, optimalisere ventilasjonssystemer, unngå resirkulering av ufiltrert luft, og vurdere bruk av bærbare HEPA-filtre i utsatte miljøer.