Fremmede fiskearter florerer i et varmere Middelhav

Klimaendringene, drevet av forbrenning av fossile brensler, har ført til en markant oppvarming av Middelhavet. Dette har skapt et gunstig miljø for en rekke fremmede fiskearter, noe som bekymrer forskere dypt. "Det Middelhavet som tilhørte våre besteforeldre, våre forfedre og grekerne i den greske antikken, er borte for alltid," sier marinbiolog Ernesto Azzuro ved Italias nasjonale forskningsinstitutt for biologiske ressurser og bioteknologi. Han advarer om at kystsamfunn vil slite med å opprettholde sine tradisjonelle levemåter etter hvert som det biologiske mangfoldet svekkes.

Middelhavet er identifisert som et "hot spot" for klimaendringer. Vann temperaturene forventes å stige mellom 2 til 6 grader innen 2100, med hyppigere og mer ekstreme hetebølger, ifølge Ekspertnettverket for klima- og miljøendringer i Middelhavsområdet. Havbassengenes lukkede natur hindrer effektiv spredning av varme sammenlignet med verdenshavene. Dette har resultert i at fremmede arter, som grønn kulefisk og drakefisk, tiltrekkes av det varmere vannet. Drakefisken, som ble observert i Middelhavet for første gang i 2012, har nå spredt seg vestover og utkonkurrerer lokale arter som rødmulle.

Økosystemet under press

Fremmede arter har funnet veien til Middelhavet, ofte via Suezkanalen, og etablerer seg i stadig større grad. FN rapporterer at slike invasjoner har pågått i flere tiår, men har akselerert siden tidlig 2000-tall i takt med stigende temperaturer. Den grønne kulefisken, en glupsk rovfisk, representerer en særlig alvorlig trussel. "Middelhavet kommer til å bli et enda fattigere økosystem, med stadig færre arter etter hvert som klimaendringene gjør det vanskelig for de etablerte artene, særlig i den østlige delen," forklarer Azzuro. I tillegg påvirker kaninfisk økosystemet ved å beite på alger fra havbunnen, noe som forstyrrer habitatene til innfødte arter.

På Kypros, nær Suezkanalen, ble de første tegnene på de fremmede artene tidlig observert. Lokale fiskere rapporterer om synkende fangster av populære matfisker som rødmulle, mens fremmede arter som drakefisk og kaninfisk øker. "Vi vet hva som burde gjøres. Vi burde kutte ned på fossilt brennstoff," sier zoolog Piero Genovesi Papik ved Italias høyere institutt for miljøvern og forskning. Han understreker alvoret: "Det er definitivt en sak som haster for menneskeheten. Vi kjenner alle til løsningene, men det krever selvsagt en global og felles visjon."

Totalt er rundt 1000 fremmede arter registrert i Middelhavet, hvorav omtrent 800 antas å ha etablert seg permanent. Bløtdyrbestandene er spesielt hardt rammet; Middelhavet har mistet rundt 93 prosent av sine marine bløtdyr. Adriaterhavet, som tidligere var rikt på muslinger, opplever nå at nesten alle er borte på grunn av vanntemperaturer som overstiger 30 grader flere steder. "Med mindre vi finner en bestand som har mulighet til å overleve disse ulike klimaene, ser ikke muslingenes fremtid lys ut – i hvertfall ikke i Adriaterhavet," sier Azzuro.

Tiltak og fremtidsutsikter

Forskere utforsker strategier for å håndtere de endrede kystmiljøene. En mulig løsning er å integrere spiselige fremmede fiskearter i fiskerinæringen. Alternative tiltak inkluderer betaling av dusør til fiskere som fanger ikke-spiselige fremmede arter. Zoolog Papik mener det er for sent å reversere spredningen av invasjonsartene, men peker på muligheter for å begrense skadevirkningene. Han etterlyser strengere håndheving av internasjonale traktater for rensing av ballastvann i fraktskip, som ofte er bærere av fremmede organismer. "Et annet tiltak er å behandle skrogene med en spesiell type maling som gjør at de fremmede artene ikke setter seg fast," foreslår Papik.