USA raserer forskning: Kan gå ut over Norge

I en markant dreining av amerikansk forskningspolitikk lanserte Det hvite hus den 21. juli strategien «Science: A New Golden Age». Direktøren for avdeling for vitenskap og teknologi, Michael Kratsios, presenterte planen som dramatisk omlegger hvordan forskningsmidler tildeles. Strategien snur tradisjonell praksis ved å flytte finansiering vekk fra etablerte universiteter og i stedet rette den mot frittstående laboratorier og kommersielle aktører. De etablerte akademiske strukturene, inkludert internasjonalt fagfelleskap og fagfellevurderingssystemer, blir ansett som utdaterte og hemmende for radikal innovasjon.

Den nye tilnærmingen innebærer at forskningsprosjekter i større grad skal godkjennes og finansieres av politisk oppnevnte representanter tilknyttet den sittende administrasjonen. Dette utgjør et fundamentalt brudd med prinsippet om uavhengig vitenskapelig vurdering og kan potensielt true forskningens integritet. Kritikerne frykter at resultater og resultater alene vil styre forskningsretningen, fremfor langsiktig kunnskapsbygging og samfunnsnytte.

Utfordringer for uavhengig forskning

Vitenskapen har historisk sett bidratt vesentlig til samfunnets utvikling, fra medisinske gjennombrudd som vaksiner og penicillin til samfunnsvitenskapelige analyser som har formet velferdsstater. Samtidig erkjennes det at vitenskapen også har bidratt til negative utviklinger, som utviklingen av atomvåpen. Likevel har universiteter og internasjonale samarbeidssystemer bygget institusjoner og verdier som ivaretar ansvarlighet, redelighet og etikk. Kjernen i dette systemet er uavhengigheten: Forskere skal kunne gjøre faglige vurderinger fritt, uten direkte politisk styring eller kommersielle føringer.

«Universitetene sørger for at forskere ikke må følge direkte politiske ordre. Forskere er ikke politiske aktører. De gjør sine faglige vurderinger i samtaler og samarbeid med andre, også utenfor universitetet, men de er alltid uavhengige,» understreker en representant fra Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) i en uttalelse. Denne uavhengigheten er et grunnleggende premiss for vitenskapens troverdighet og samfunnets avhengighet av pålitelig kunnskapsproduksjon.

Den nye amerikanske strategien utfordrer dette prinsippet direkte. Ved å la politisk utnevnte representanter definere hva som er grunnleggende forskning og hvilke områder som prioriteres, risikerer man en forskningsagenda styrt av kortsiktige politiske eller kommersielle interesser. Dette kan marginalisere viktige fagfelt som samfunnsvitenskap og humaniora, som ikke engang nevnes i strategien. Områder som medisinske fremskritt defineres ikke lenger som grunnforskning, men plasseres innenfor politisk prioriterte felt som kunstig intelligens og romforskning.

Konsekvensene av denne politikken kan bli betydelige, ikke bare for USA, men også for det globale forskningsmiljøet, inkludert Norge. Den amerikanske administrasjonen ser ut til å tro at denne omleggingen vil skape en ny gullalder for vitenskapen, men mange frykter at det snarere vil bygge ned demokratiske verdier knyttet til kunnskapsproduksjon. Visepresident Vance har tidligere uttalt at «professorene er fienden», og med denne strategien ser administrasjonen ut til å gå til krig mot nettopp universitetene og vitenskapens uavhengighet.

DNVA uttrykker bekymring for fremtidige samarbeidsmuligheter, usikkerhet i felles prosjekter, og trusler mot uavhengig forskning, åpne databaser og langsiktig kunnskapsberedskap. Vitenskapens natur er internasjonal, og endringer i amerikansk forskningspolitikk vil uunngåelig påvirke det globale vitenskapssamfunnet. Politikere og forskere oppfordres til å forsvare grunnleggende akademiske verdier og universitetenes rolle. Kampen handler nå ikke bare om budsjetter, men om selve grunnlaget for demokratisk kunnskapsutvikling.